Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Vikens skoleinntak – igjen …

– Vi snakker om en sak som er av aller største betydning for unge mennesker, skriver Kari Sofie Bjørnsen (H). Her fra et tidligere møte i fylkestinget.

– Vi snakker om en sak som er av aller største betydning for unge mennesker, skriver Kari Sofie Bjørnsen (H). Her fra et tidligere møte i fylkestinget.

Foto: JOAKIM S. ENGER

Fylkestinget behandlet torsdag 24. mars en interpellasjon fra Anette Solli (H) om skoleinntaksordningen for videregående skoler. 

Budstikka, og Budstikkas lesere, har skrevet mye om denne saken, og engasjementet har vært stort. Det er ikke rart. Vi snakker om en sak som er av aller største betydning for unge mennesker. Derfor også stort engasjement hos lærere, politikere, foreldre og selvfølgelig elevene selv.

Høyres spørsmål nå var rettet mot hvordan fylkesrådet i Viken har tenkt å løse den krevende situasjonen som har oppstått, da vi anser at selve kampen om nærskoleprinsippet versus fritt skolevalg er tapt – i denne omgang, vel å merke.

Høyre ba om at fylkesrådet oppretter tilstrekkelig antall nye klasser med studiespesialisering slik at elevene får innfridd sine førstevalg, eller i det minste får tilbud om programfag som gir studiekompetanse innenfor egen nærskole eller nærskolesone.

Svaret fra fylkesråden var ikke helt lett å forstå. Hun snakker fremdeles om is i magen, for situasjonen er lik som tidligere år. 

Det er ikke riktig, fylkesråden selv bekrefter at det mangler 300 plasser i Asker og Bærum. Hennes utsagn om at Høyre ikke burde stille spørsmål om ordningen fordi det skaper mer usikkerhet, blir bare ugreit.

Begrunnelsen for hele ordningen om nærskoleprinsipp er tuftet på ideologi og ikke hva flertallet av elevene selv ønsker. Selv om vi aksepterer at det blir nærskoleprinsipp i denne omgang, har jeg likevel et par tanker som ikke slipper taket:

Fylkesråd Siv Henriette Jacobsen har i intervju i Budstikka fremholdt at alle elever skal få plass. Det er bra. I et leserinnlegg i samme avis sier fylkesråden at «alle skolene som tilbyr studiespesialisering, gir elevene generell – eller spesiell studiekompetanse for videre universitets- og høyskoleutdanning, og alle har god kvalitet i utdanningstilbudet».

Nemlig! Hvordan har det seg da at en av begrunnelsene for nærskoleprinsippet er å forhindre A- og B-skoler? 

Høyre er opptatt av at alle skoler skal ha god kvalitet, stempel som A- og B-skole er både defensivt og stigmatiserende. 

Og skolene er gode, men forskjellige. Noe som er bra fordi unge, som eldre, har ulike preferanser. 

Når alle skolene i det området som har hatt fritt skolevalg i en årrekke, beskrives av fylkesråden å ha god kvalitet, må vel argumentet om A- og B-skoler bortfalle? 

Et annet argument er å få flest mulig til å fullføre videregående skole. Har fylkesråden reflektert over at Akershus var helt i topp når det gjelder andel elever som fullførte?

Avslutningsvis ønsker jeg å kommentere at fylkesråden ikke liker at vi tar opp temaet skoleinntaksordning i fylkestinget. Vi er oppriktig bekymret for årets inntak. Hvor skulle vi ellers reise spørsmål om dette, om det ikke var i fylkestinget?

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.