Skip to main content

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Viken og overstyring

VIKEN: – Dette blir så lite desentralisert som det er mulig å tenke seg, skriver innsenderen.

Budstikka omtaler stadig saker hvor det er konflikt mellom kommunene og Fylkesmannen eller fylkeskommunen.

Det synes å ha utviklet seg en «ukultur» hvor disse instansene, i sin reguleringsiver, stadig kommer med innsigelser mot reguleringsplaner og andre kommunale vedtak.

Les også: Fylkesreformen – også kalt fylkesreligionsreformen

Les også: Milepæl for Brønnøya

Det er heller ikke lett, ved en rask gjennomlesning av avisen, å få med seg om det er Fylkesmannen eller fylkeskommunen som vil overstyre kommunene.

Særlig synes Asker å ha vært utsatt for dette i den siste tiden.

I et innlegg om regionreformen nylig kom jeg i skade for å forveksle fylkeskommunen og Fylkesmannen i Brønnøy-saken.

Som omtalt i Budstikkas leder 29. august var det Fylkesmannen, ved miljøvernavdelingen, som prøvde å stanse Asker kommunes reguleringsplan og ville at staten skulle overta reguleringsansvaret for øya.

Fylkesmannen fikk ikke tilslutning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som heldigvis la stor vekt på det lokale selvstyret i reguleringssaker.

I Budstikka torsdag 6. september er to andre reguleringssaker i Asker omtalt. I den ene var det fylkeskommunen som hadde innsigelse mot reguleringsplanen for Nedre Bleiker gård, fordi den mente låven burde bevares og ikke gjøres om til boliger.

I den andre saken var det igjen Fylkesmannen som var involvert i en strid om kommuneplanen for Asker.

Dette illustrerer at det, helt uavhengig av regionreformen, er behov for en opprydding og forenkling/avbyråkratisering av hvilke oppgaver fylkesmann/fylkeskommune skal ha i å komme med innsigelser og overprøve det kommunale selvstyre i tide og utide.

I et nokså lunkent forsvar for «Storfylket Vikens fremtid», fra sentrale fylkespolitikere fra KrF i Akershus, nevnes det at regionreformen i sin tid ble lansert som svar på utspill om å legge ned fylkeskommunen som forvaltningsnivå mellom staten og kommunene.

Slik resultatet nå har blitt, med forslag om fylker og regioner som nesten ingen ønsker, bortsett fra Regjeringen, KS og noen sentrale fylkespolitikere, synes også Akershus KrF ikke å være fremmed for at reformen kan bli skrotet eller få vesentlige endringer.

Akershus KrF «kan ikke se at problemene i vår nordligste landsdel skal være noe argument for å stoppe prosessen Viken».

Dette blir å snu saken fullstendig på hodet. Hovedproblemet med regionreformen er nettopp «Storfylket Viken». Selv om opprøret startet i Finnmark, medførte det at andre fylker, og særlig Akershus, Østfold og Buskerud, fikk øynene opp for galskapen med den helt unaturlige geografiske skrivebordskonstruksjonen Viken.

Problemene i nord kan nesten fortone seg bagatellmessige, selv om de oppleves som viktige der, i forhold til den sentraliseringen som vil oppstå med et stort byråkrati og manglende tilhørighet for befolkningen, når fylket skal strekke seg fra svenskegrensen til Hallingskarvet.

Dette blir så lite desentralisert som det er mulig å tenke seg, og administrasjonen kunne like godt ligge i Oslo, slik som for Akershus fylkeskommune i dag; for hvilken tilknytning vil Østfold eller Buskerud ha til en administrasjon på Lysaker eller i Sandvika?

Når man i en siste krampetrekning for å forsvare reformen og Viken begynner å trekke inn usikkerhet for de ansatte, kontrakter og avtaleverk, at mye er satt i spill og at det ikke er noen vei tilbake, slik blant andre styreleder i KS Gunn Marit Helgesen gjør, blir dette nesten komisk og tomme trusler.

Blir reformen skrotet eller endret, vil jo de tre fylkeskommunene i Viken bestå som før, eller finne en annen form, og de ansatte vil jo i utgangspunktet fortsette i de samme stillinger og funksjoner som før, inntil eventuelt bedre løsninger kommer på bordet.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Selv om noen sammenslåinger, som i Trøndelag og Agder-fylkene, synes å ha tilslutning i befolkningen, øker misnøyen stadig mer rundt omkring ellers i landet, og det er merkelig at KrF vil satse sin politiske fremtid på å forsvare en så upopulær reform, særlig nå de kjemper en desperat kamp for å holde seg over sperregrensen.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler