Protest mot regionreform er historieløst

VIKEN: – En gang var det som nå skal kalles Viken, et betydelig større område. Kanskje burde Viken også omfatte hele Hedmark og Oppland, samt Telemark, skriver innsenderen.

VIKEN: – En gang var det som nå skal kalles Viken, et betydelig større område. Kanskje burde Viken også omfatte hele Hedmark og Oppland, samt Telemark, skriver innsenderen.

Av

Å protestere mot en sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold til én region viser en total mangel på kjennskap til landets styringsform.

DEL

En gang var det som nå skal kalles Viken, et betydelig større område.

Les også: Vi som tror på Viken

Les også: Sp stanser Viken-nominasjonen

Les også: Viken: Start på nytt

Eksempelet kan være hallingdølene, som i 1628 ble skrevet ut til Tunsberg regiment, og fra 1657 til Oplandske regiment. Dette forteller også at området som Hallingdal tilhørte, var Akershus hovedlen, som strakte seg fra Iddefjorden til Nedenes og omfattet hele innlandsområdet innenfor.

Men innenfor dette området eksisterte flere underliggende lens-enheter, som godslen og len som i større eller mindre grad var egne forvaltningsenheter.

Nåværende Østfold, som går inn i Viken, besto av en vrimmel av små len som inngikk i stadig nye kombinasjoner.

I 1527 var Tune og Skjeberg ett len, Idd og Åbygge, Ingedal og Råde, Onsøy, Skaun (Rakkestad), Eidsberg, Frøland, Veme (Skiptvedt og Rygge – alle i ett len; alt etter hvilken betydning lensherren (adelsmannen) hadde.

Follo med Mossedal, og av og til Asker med Vestre Bærum, lå under Mariakirkens prosti, mens Eiker, Modum og Tverrdalene var et eget len.

Bragernes var et forholdsvis nytt len, som ennå ikke omfattet Hurum og Hallingdal, og Ringerike pendlet mellom Hadeland og kombinasjoner av len sørover langs Drammensvassdraget. Hadeland var et skiftende lens-kompleks.

Tønsberg omfattet Sandsvær, mens Brunla len innbefattet Numedal. Bratsberg len var nåværende Telemark.

Nedenes len var kystbygdene i Aust-Agder, mens Råbyggelaget len var de indre bygder i Aust-Agder. Aust-Agders indre bygder pluss Åseral i Vest-Agder (Nedenes og Råbyggelaget) var oftest forlenet sammen.

Resten av Østlandet var direkte forvaltet under Akershus, mens mange smålen når det gjaldt enkelte forvaltningsoppgaver, var underlagt slottslenet – Akershus, som Idre og Särna, i dag under Sverige.

Etter dette burde kanskje Viken i dag også omfatte hele Hedmark og Oppland, samt Telemark.

Et len var et område, et jordegods, som var en inntektsbringende rettighet som kongen stilte til disposisjon som vederlag for militære eller andre tjenester. Det ble et forvaltningsdistrikt.

Begynnelsen av 1500-årene viste en inndeling som var uensartet og ustabil. Det var hoved-len og slotts-len, i tillegg i landet en rekke smålen.

Fra eneveldets innføring og frem til 1918 var amtet betegnelsen på de største lokaladministrative enhetene i Norge. Ordet amt forekom første gang i et kongebrev fra 1662, som avløsning for den gamle benevnelsen len, som passet dårlig til den nye ideologien til den eneveldige stat som hadde tatt til i 1660. Alle de små lenene ble nå til Smålenenes amt – i dag Østfold fylke.

Inndelingen av landet skjedde etter et reskript fra 1671: Fire hovedamt, som falt sammen med bispedømmene; hovedamtene ble nå kalt stiftamt, og det var åtte underliggende amter som ett len. Senere kom grevskapene Larvik og Jarlsberg.

Trondhjem stiftamt styrte også Romsdal og Vardøhus. I 1680 ble Finnmarkens fogderier – Vardøhus – lagt inn under Nordlands amt; noen år senere fikk Vardøhus amt egen amtmann. I 1760 var det Nordlands amt og Vardøhus amt – underlagt Trondhjem stiftamt. I 1787 hadde Senja og Tromsø fogderi blitt slått sammen med Vardøhus til Finnmarkens amt. I 1866 ble Tromsø utskilt som eget amt.

Denne historiske oversikten viser at områdeinndelingen – i len og amt – først – som len – falt inn under mektige norske og danske adelsmenn. Disse styrte lenene etter kongens og egne ønsker; mens amtene fulgte eneveldets bestemmelser mot adelsmenns tidligere styringsmakt. Nå styrte de som kongelige embetsmenn som forvaltet sine amt etter kongelige bestemmelser og forordninger.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

En regionreform er vedtatt av det øverste styringsorganet i Norge – Stortinget – det er da bare å slutte lojalt opp om vedtaket, og så gjøre det beste ut av det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags