Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Vi zoomer ut og ser hverdagsrasisme

En kvinne og en mann kranglet midt i rulleskiløypa på Rud i påsken. Reaksjonene på sosiale medier i ettertid er bekymringsfulle, skriver artikkelforfatterne.

En kvinne og en mann kranglet midt i rulleskiløypa på Rud i påsken. Reaksjonene på sosiale medier i ettertid er bekymringsfulle, skriver artikkelforfatterne.

Foto: Foto: PRIVAT

Trusler og hatmeldinger etter hendelsen på Rud viser behovet for forebyggende arbeid.

11. april omtalte Budstikka en hendelse i rulleskiløypa på Rud. En krangel endte med at mannen dyttet til kvinnen slik at hun falt.

Ifølge politiet ble det gitt motstridende forklaringer om årsaken til hendelsen, og saken endte med at partene fikk invitasjon til å anmelde hverandre. Det skal visstnok ha vært uenigheter om bruk av løypa, erfarer Budstikka. Vi mener det var riktig av Budstikka å omtale hendelsen nøytralt, uten innstikk av rasistiske antakelser.

Vi i KFUK-KFUM Forandringshuset mener imidlertid saken har utviklet seg på en slik måte at den krever en ytterligere kommentar. Videoen har flydd viralt med tilhørende hatefulle ytringer på sosiale medier.

La oss først utbrodere de ytre omstendighetene i videoen noe.

Videoen viser en hvit middelaldrende mann på rulleski i en truende ordveksling med en muslimsk kvinne, hun bærer hijab. Hun spør etter en stund om han faktisk har tenkt å slå henne ned, hvorpå han tar henne på ordet. Han tar av seg rulleskiene og dytter kvinnen ut av den asfalterte banen, slik at hun faller ned en skråning. Vi ser hodet av et barn kretse i utkanten av linsa, og vi hører lyden av barnegråt.

En mulig tolkning av mannens voldelige reaksjon er at han ble sint for at kvinnen befant seg i rulleskiløypa. Vi erfarer imidlertid via kommentarfeltene at hendelsen har trigget folk på andre plan, og gjort hendelsen mer kompleks.

I Norge skal ingen bli utsatt for en straffbar handling på bakgrunn av religion, hudfarge eller etnisitet. Hatkriminalitet rammer ikke bare den som blir utsatt for det, den skaper også frykt hos resten av gruppen. Mange velger dessverre å ikke anmelde.

Vi vet at mange med innvandrerbakgrunn har opplevd, eller kjenner til noen som har opplevd å bli utsatt for rasisme. Når det dukker opp en video som denne, kan det oppleves som en bekreftelse på en antakelse.

Reaksjonene på sosiale medier viser at denne hendelsen har truffet mange hardt

Den subtile hverdagsrasismen er den formen for rasisme som er mest utbredt i vårt samfunn. Den er ikke så lett å identifisere eller bevise. De fleste som opplever den har en følelse av at det skjer på grunn av hudfarge eller religion, de kjenner seg ofte maktesløse.

Politiets hatkrimgruppe har de siste årene ført statistikk over anmeldte forhold basert på etnisitet, LHBT, religion, nedsatt funksjonsevne og antisemittisme. De fleste anmeldte forhold i 2018 handler om etnisitet (57%). Rapporten viser også at det i 20% av sakene var sammensatt diskriminering, en kombinasjon av etnisitet og religion. Blant de fornærmede under religiøst motivert hatkrim oppgir de fleste av kvinnene at de bærer hijab.

Reaksjonene på sosiale medier viser at denne hendelsen har truffet mange hardt. Vi har sett at mange unge kommer med sterke utsagn, trusler og hatmeldinger i kommentarfeltene. Vi mener dette viser behovet for et styrket forebyggende arbeid.

KFUK-KFUM Forandringshuset vil derfor i tiden fremover initiere kurs i nettvett for ungdom i alderen 15+. Vi vil også sammen med andre aktører fortsette å bygge trygge møteplasser med voksen tilstedeværelse som rekrutterer på tvers i ungdomsgrupper og satse videre på videre på våre konsepter som bidrar til å forebygge rasisme og fordommer.

Kort sagt vil vi poengtere at vi trenger vi en forsterket satsning på frivillig sektor som kan møte alle unge på deres behov.

Vi håper politikere og beslutningstakere i Bærum vil bidra til å styrke det forebyggende ungdomsarbeidet i vår kommune

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.