Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Vi trenger mer variert skog, ikke mindre

HAUKELIA: HAUKELIA: Slik så det ut ved Håkavik løype i Kjekstadmarka under en skitur i slutten av februar. Det dannet grunnlaget for det første innlegget i hugstdebatten.FOTO: PRIVAT

Tap av biologisk mangfold, insekter og natur er en like alvorlig krise som global oppvarming.

Skogen er et svar på begge deler, den beskytter mot klimaendringer og mot tap av livsviktige arter – det må også Høyre ta innover seg. Å si at skog som ikke drives ved flatehogst og plantes ny med monokultur «faller ned og blir urskog» er lavmål av Høyre, slik de skriver i innlegget Riktig skogsdrift bidrar til godt klima Budstikka 15. mars.

80 prosent av planteartene er avhengige av insektbestøving og 60 prosent av artene vi kjenner i Norge har sine leveområder i naturlig skog. Det bør ikke ha gått noen hus forbi at flatehogst ER et sjokk for hele økosystemet som gjør at de mange tusen arter av sopp, planter og dyr som bare kan bo i skogen sliter med å overleve. Det sier seg selv at nyplantet plantasjeskog er mye mindre artsrik enn variert naturskog eller fleretasjet drevet skog.

Dagens skogsdrift har ført til at 50 prosent av de rødlistede artene i Norge er fra skogen. Norge har under 2,4 prosent igjen av gammelskog, urskog er så å si utryddet. Taper vi arter og skog, så taper vi også karbonfangst og pollinering. Det vil koste samfunnet vårt mye.

Skogen er et enormt karbonlager, men mye av karbonet ligger også bundet opp i skogbunnen og slippes ut ved flatehogst. Tilveksten av skog fanger riktignok 50 % av Norges utslipp hvert år, men tilvekst kan oppnås på gode måter uten flatehogst.

Les også: Har du blitt overrasket av flatehugst?

Det er krevende for grunneiere å sjonglere de ulike viktige samfunnshensynene knyttet til skogen. MDG utfordrer politikere til å premiere næringer og drift som er forenelig med kunnskapen vi har om skogen og folkehelse. Se dere rundt i europeiske land – aktivt skogbruk er på ingen måte det samme som flatehogst og planting av homogen skog uten variasjon i treslag eller alder. Tror Høyre virkelig at fremtidsrettet skogsdrift ikke vil gi lønnsomhet og enda finere stier og naturopplevelser?

En av de viktigste tingene vi kan gjøre er å ha mer skog og ikke fullstendig ødelegge skogens mangslungne økosystemer når vi hugger. MDG vil drive den produktive skogen vår skånsomt og uten sprøyting, og kombinere det med insentiver for restaurering av naturskog og utvidet vern.

Lokalskogen har en stor verdi for menneskene som bruker den – ikke som et bilde, men som en levende naturlig skog. Bartrærtømmer gir mye mer motstandsdyktig materiale når skogen får vokse langsomt. Kan nærskogen brukes for tømmer med tette årringer fremfor stort volum?

Skal vi lykkes med omstillingen fra fossilt til fornybart så kan vi ikke godta at gode hensyn her slår i hjel livsviktige hensyn et annet sted. Det krever mer av oss politikere enn bare å hoppe på grønne trender. Vi må se ting i sammenheng og stille tøffe krav slik at summen av isolert sett grønne tiltak ikke blir en fallgruve. Ja til faktisk bærekraftig skogbruk. Ja til klimasmart utnyttelse av rester fra faktisk bærekraftig skogsdrift. Ja til varierte stier og løyper i rik, fleretasjet skog med et yrende plante- og dyreliv rundt våre tettsteder.

Les mer på budstikka.no/debatt

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.