Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Vi trenger færre sure oppstøt og klager på barn og ungdom som er utrolig glade i idretten sin

Hosle-trener Morten J. Johansson opplever ofte at forbipasserende på turveien kommenterer på om det virkelig er lov til å trene fotball nå. Det er det – i små grupper.

FOTO: EVA GROVEN

Istedenfor sure oppstøt overfor barn og unge som driver idrett i disse koronatider, spør oss hvorfor vi gjør det på denne måten.

Det er vanskelige tider for alle i Norge og verden for tiden. Her i landet åpnes det gradvis opp igjen, etter en nokså brutal nedstengning midt i mars. Som far til tre og fotballtrener var både barna og jeg lykkelige når det igjen ble lov å trene, selv om begrensningene var store

Nå har vi holdt på i tre uker, og vi forholder oss så godt vi kan til helsemyndighetenes krav og anbefalinger. Og vi klarer det faktisk ganske bra. Heldigvis har vi en solid klubb i ryggen, som bruker de svært begrensede, gjenværende trenerressursene på å legge til rette for barn og ungdom som ønsker å drive aktiv idrett, og til å veilede oss foreldretrenere. Mange av jentene våre ville vært langt mindre aktive dersom de ikke hadde fotballen i disse tider.

Men hva opplever vi når vi trener? Hva er tilbakemeldingene på at barn og ungdom driver fysisk aktivitet til beste for både fysisk og mental helse? Hvordan reagerer enkeltpersoner i nærmiljøet når vi skaper arenaer der barn og ungdom kan omgås innenfor forsvarlige rammer?

Jo, vi opplever at forbipasserende på turveien kommenterer på om det virkelig er lov til å trene på denne måte. Forbipasserende langs bilveien stopper opp for å ta bilder/filme treningsaktiviteten, og kommenterer dette etterpå. Idrettslaget blir oppringt med beskjed om at ungdommer har gått med for liten avstand mellom seg, på vei fra banen til bilen.

Sånn kan vi altså ikke ha det!

Spør oss om hvorfor vi har valgt å gjøre det på akkurat denne måten.

Personlig er jeg nokså glad i nabokjerringer, som på en positiv måte passer på nærmiljøet sitt. Jeg mener også at både barn, ungdommer og voksne skal tåle tilbakemeldinger dersom de gjør noe ulovlig eller oppfører seg uakseptabelt overfor andre. Og dersom noen mener vi gjennomfører treningene på en uforsvarlig måte, skal de si fra om det. Men jeg ønsker at de kommer bort til oss voksne, kommer med et konstruktivt innspill til endringer eller enda bedre: Spør oss om hvorfor vi har valgt å gjøre det på akkurat denne måten.

Vi er først og fremst opptatt av at barn og unge skal ha gode opplevelser på idrettsbanen, oppleve mestring og utvikles til hele mennesker. Vi ønsker fair play og tydelige forventninger både på og utenfor banen.

Da trenger vi færre sure oppstøt og klager på barn og ungdom som i all hovedsak klarer å forholde seg til avstandsregler og andre begrensninger. Og som er utrolig glade i idretten sin.

Vær gode, positive og konstruktive nabokjerringer, folkens!

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.