Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Vi bør øke farten

Gjennom Bærekraftgruppa i Asker Næringsforening ser jeg mange lokale bedrifter som agerer i forhold til bærekraft, skriver Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

FOTO: ERLAND GRØTBERG

Etter korona vil konkurransekraften i vårt lokale næringsliv fortsatt være avhengig av grønn omstilling.

Store virksomheter er de som ofte blir brukt som eksempler på grønn omstilling. Men når nærmere halvparten av verdiskapingen i Norge skjer i bedrifter som har mindre enn 100 ansatte – hele 99 prosent av alle bedrifter – er det viktig med eksempler som de små og mellomstore kan kjenne seg igjen i.

Det har i det siste vært hevdet at klima og miljø vil få et skudd for baugen etter korona; Når verden står overfor valget mellom å øke farten på grønn omstilling eller utslipp er det en fare for at vi velger sistnevnte for kortsiktig vinning. Men dersom EU gjennomfører sin European Green Deal, og vi fortsetter å fokusere på gode insentiver for omstilling er jeg faktisk ikke så redd for det. Tvert imot mener jeg vi bør benytte anledningen til å øke farten.

For i små og mellomstore selskapene skjer det også mye nyskaping. Og jeg mener at de fleste store innovasjoner starter i de små tingene som vi gjør annerledes, og tenker nytt rundt, fra dag til dag.

Det vi i Miljøfyrtårn ser, er at det så langt i år er flere som starter en sertifiseringsprosess – og færre som melder seg ut – enn på samme tid som i fjor. Selv midt i krisen har vi telefoner fra bedrifter som vil i gang. Flere og flere innser at grønn omstilling handler om overlevelse, og at det fremdeles vil gjelde etter korona.

Som askerboer og medlem av Bærekraftgruppa i Asker Næringsforening, ser jeg flere lokale bedrifter som agerer i forhold til bærekraft. 

Forbo Flooring er et slikt eksempel. De tenker bærekraft i alle ledd, og jobber daglig for å trekke bransjen i grønn retning. En sentral del av omstillingen har vært å gå over til en mer sirkulær forretningsmodell. På produktnivå produserer de nå materialer som kan brukes om igjen, for eksempel limfrie gulvbelegg som kan tas opp igjen og brukes på nytt i et hvilket som helst lokale. 

I tillegg utarbeides livsløpsanalyser og livsløpskostnader for materialer til yrkesbygg, noe som har blitt en øyeåpner for bransjen i forhold til valg av materialer. Videre forlanger de at leverandører er miljøsertifisert.

Et annet lokalt eksempel er Mester Grønn. Høsten 2019 så de at de kunne skifte ut ståltråder i bukettene til en fult nedbrytbar variant. Dette, sammen med bytte fra plast til et moseprodukt i bunnen av gravkranser, gjør at produktene nå kan gå i komposten i stedet for i restavfallet. Plasten rundt blomsterfrakten er også byttet ut til store gjenbrukbare seil – en gammel metode som nå er børstet støv av og fornyet. Det er nemlig også nytenkning å tenke nytt om gamle løsninger!

Disse eksemplene kan hver for seg synes som små endringer, men dersom mange tenker slik får vi raskt løsninger som bidrar til å løse globale problem. Vi må sørge for at dette forblir handlingens tid, også etter at koronatiden. Men da må vi sikre at vi ikke bare snakker om handling, men faktisk agerer. Mulighetsrommet for forbedringer er stort, men det er viktig å ikke gjøre terskelen for høy, for da blir det fort til at dette er noe bare de største skal drive med.

Dette innlegget inngår i Budstikkas kronikkserie Handlingens tiår.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.