Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Vet markedet til enhver tid hva det vil ha?

Petter Holone fra Liberalistene kommer med noen innspill i Budstikka som absolutt ikke må få stå uimotsagt. Aller først er det forstemmende det ufine angrepet han fremfører om kunsten til Lise Wullf. Er det ikke bare å brenne opp kunst man ikke liker da? 

Det er nesten så man får assosiasjoner til en tid vi håper vi aldri opplever igjen. «Når jeg hører ordet kultur, trekker jeg pistolen.» Jeg tror Lise Wullf med sin ukonvensjonelle kunst ønsker å gi et bidrag i miljødebatten om å ta vare på naturen. At tre fine Nesøya-fruer finner å ta saken i sine egne hender og brenne dette er ikke bare trist, det er også ganske forutsigbart. Noen som har hørt om bokbålene?

«Vi kan da ikke ha provoserende kunst i vår nærhet.» Holone og hans likesinnede mener at vi bare skal ha kunst vi liker. «Den beste kulturen får vi når vi kjøper den selv. Du drar på konserten du liker, du betaler for kinobilletten til filmen du vil se, og du kjøper maleriene du synes er bra kunst.» Hvor mye av den nyskapende, grensesprengende kunsten hadde vi hatt da?

Hvilken forflatning vi ville hatt om det var sånn at vi til enhver tid kun fulgte et marked. Dessuten spør jeg meg; det er greit å gi markedet hva det vil ha, men vet markedet virkelig alltid hva det vil ha? Ligger det ikke i sakens natur at det er nyskapning vi trenger. 

Det er nesten så man får assosiasjoner til en tid vi håper vi aldri opplever igjen

Jeg har lyst til å fortelle en historie fra 25 år tilbake som understreker hva jeg mener. Jeg hadde da privilegiet å jobbe med markedsføringen av Liv Ullmanns film Kristin Lavransdatter. Daværende sjef for Norsk Film, Espen Høilund Carlsen, fortalte meg følgende historie: På begynnelsen av 80-tallet kom noen dansker til Norsk Film med et prosjekt de håpet å få realisert. De ville lage en film med handlingen hentet fra kysten av Norge. Den skulle handle om en skipbrudden kvinne som redder seg i land og blir tatt vare på av to dypt religiøse søstre. Kvinnen som var fransk og hadde jobbet på en fin restaurant i Paris, hadde arvet noen penger. Hun bestemte seg som takk for å lage et nydelig måltid mat til søstrene. Danskene som presenterte ideen ble avvist med begrunnelsen av at prosjektet var altfor lite kommersielt.

Skuffet dro de hjem og presenterte ideen i Danmark. Prosjektet ble godtatt. Resultatet? Dansk films største kommersielle suksess noensinne. Dette var selvfølgelig Babettes gjestebud. Basert på novellen av Karen Blixen. Hadde filmen blitt laget om det ikke var for at noen så de store kvalitetene som lå i manus og i ideen? Nå har jo filmen også sterke skuespillerkrefter. Blant annet Jarl Kulle. Han spiller en militæroffiser og blir invitert i middagen. Jeg vil gjøre hans ord til mine. Da han skal takke for seg og for måltidet som var helt uventet ser han på søstrene. «I denne vår fantastiske verden er allting mulig.» 

For meg er noen av den virkelig store kunsten ikke kommet ut av den liberalistiske og markedsmessige og jeg tillater meg å si flate tenkingen til liberalistene, men fra folk som utfordrer og står imot. Som Lise Wulff.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.