Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Vernestatus for Lysakervassdraget

Idyllisk ved Granfossen, i Lysakerelva som utgjør grense mellom Bærum og Oslo. 

FOTO: BIRGIT HAUGEN

Både leder for Planutvalg i Bærum, Eirik Bøe, Budstikka 14. april, og Høyres representanter i utvalget, Budstikka 23. april, har lagt frem sine syn på vernestatus for Lysakerelva. Begge har lest invitasjonen fra Fylkesmannen i Oslo og Viken til dialog om vernestatus, sendt fordi «Lysakervassdraget er … et meget viktig vassdrag med svært store naturverdier per arealenhet».

Det er Lysakervassdragets venner som påminnet Fylkesmannen om et løfte fra 2013 om å finne en passende lovparagraf til å dekke vernebehovet. Det 850-mål arealet har ikke bare naturverdier, men også utpregede geologiske, kulturhistoriske og friluftsmessige kvaliteter.

Lysakerelva er en grenseelv med de fordeler og ulemper som det innebærer. Inntil nylig har avstanden fra kommunesentrene betydd mindre utbyggingspress. Men elva ikke bevilgninger til planlagt utbedring. Siste gang et tiltak langs Lysakerelva kom på kommunens budsjett var 2010.

Friarealet langs Lysakerelva er satt under et press med flere hundre mennesker som bruker turveiene hver dag. Ifølge handlingsplanene som ble vedtatt sammen med kommunenes regulering av friområdet, skulle det bygges én sammenhengende turvei med «trillevognstandard» fra Lysaker til Bogstadvannet. Bare 1000 av 1500 meter med dårlig sti ble ferdigstilt, noe som likevel ga en flerdobling av antall brukere.

Friarealet langs Lysakerelva er satt under et press med flere hundre mennesker som bruker turveiene hver dag

Bærum kommune tar sitt ansvar for å rydde opp langs Lysakerelva når det trengs. Den har sørget for gelendre på enkelte vanskelige partier. Men i de siste årene har kommunen bare reagert på hendelser, ikke planlagt eller gjennomført sårt trengte utbedringer.

Hovedgrunnen til at kommunen bør sier ja til Fylkesmannens invitasjon er at forvaltningen av Lysakerelva trenger koordinering mellom kommunene Det er presserende oppgaver rundt vedlikehold av gangbroer, sikring av Osdemning, og reguleringen det gamle industridistriktet langs elvas nederste elvestrekningen hvor grunneier skisserer enda flere broer. Og utredning og planlegging må til for å håndtere oversvømmelser som storflommen i 1987.

Det viser seg at kommunene trenger påtrykk, enten fra overordnet myndighet eller fra interessegruppe, for å samarbeide. Satsingen som førte til at Fådpassasjen ble laget under Kolsåsbanen, kom i stand etter initiativ fra vår forening.

Fylkesmannens invitasjon fokuserer på naturforvaltning, noe som er hennes ansvarsområde. Anledningen bør også føre til formelle samtaler som inkluderer interesseorganisasjoner. Store kunnskapsressurser om Lysakerelva ligger hos grupper som Lysakervassdragets venner og Lysakerelvens fiskeforening.

Rammedirektiv for vannforvaltning sier at interesseorganisasjoner skal ha en plass rundt bordet i elveforvaltning: «Publikum skal oppmuntres til deltagelse». Norsk forvaltning har ikke for vane å inkludere publikum mer enn som høringsinstans.

Sammen med Fylkesmannen og interesseforeninger som lokal ressurs, kan kommunenes forvaltning av Lysakervassdraget koordineres i ordnede og vedtatte former. Det er der en dialog om vernestatus bør starte.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.