Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Vern av Tanumplatået

FRA LUFTEN: Tanumplatået sett nordfra, med Stovivannet til høyre og høydedraget med Ringi og Tanum kirke i horisonten. Foto: Privat

Varig vern. Tanumplatået er et sammenhengende kulturlandskapsområde fra Tanum til Skuibakken og er unikt i nasjonal sammenheng.

Det utgjør ett av de mest verdifulle kulturlandskapene i det sentrale østlandsområdet, har en rik og vedvarende historie med 3.000 år gamle røtter tilbake til tidlig bronsealder, og har store naturverdier som følge av rikt jordsmonn og gunstig klima.

Dette eldgamle, intakte kulturlandskapet er en av Bærum kommunes fremste tradisjonsbærere og et viktig rekreasjonsområde for Bærums befolkning.

I snart 50 år har velforeninger, organisasjoner, institusjoner, grunneiere, lag og enkeltpersoner stått opp og forsvart platåets mange verdier mot utbyggingspress og forringende inngrep.

Les også: La nær-marka leve

Les også: Lilloe-Olsen vil bevare Bærum grønt

Les også: Bevar Tanumplatået

Les også: Nei til nedbygging

Det har fire ganger blitt fremmet verneforslag for Tanumplatået: I 1988 og 1990 fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (den gang Østlandske Naturvernforening), i 2005 fra Skui vel og WWF, og i 2008 fra Fylkesmannen og Miljødirektoratet fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Tanum vel og Naturvernforbundet i Bærum.

Tross dette står det verdifulle området fortsatt uten formelt vern, og med dagens utvikling vil Tanumplatåets karakter og verneverdi gradvis forringes som følge av mange små og store inngrep over tid.

Vi er skuffet over kommunedelplanen som nylig er vedtatt, der blant annet områdene Skui/Kveise og Staversletta skal bebygges.

Bit for bit tillater kommunen at området omdisponeres, uten en helhetlig plan for varig sikring.

I kommunens arealstrategi heter det blant annet at «Bærums særpreg med grønne landskaper og et variert boligmiljø skal bevares» og det «skal sikres nok arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv».

Arealstrategien fastslår at den øvrige boligbyggingen skal legges til kollektivknutepunkter og sentre som ligger til eksisterende banetraseer, og boligbyggingen i resten av kommunen skal begrenses.

Videre skal «Bærums særpreg med grønne landskaper og variert boligmiljø bevares.»

Vern av Tanumplatået vil være svært formålstjenlig for å oppfylle målene i kommunens arealstrategi, ved å sikre at ett av Bærums mest karakteristiske områder består.

Vi viser til vernet av Kolsås–Dælivann som landskapsvernområde i 1978, som satte endelige grenser for ytterligere inngrep.

Kommunen var den gang imot vernet, men både kommunen og innbyggerne skryter i dag av området.

Ved siden av å ha et rikt biologisk mangfold og mange kulturminner er det et høyt verdsatt område for undervisning, rekreasjon og friluftsliv.

Vi viser også til Ole Kristian Udnes’ artikkel «Evig vern av umistelige verdier» fra april 2015, hvor Udnes gjør det klart «at dette helhetlige kulturlandskapet må sikres for all fremtid», og at «området har så stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi at det bør vernes mot inngrep som endrer landskapets karakter».

Kommunedelplanen er ikke en garanti for å ivareta verdiene på Tanumplatået.

Bare statlig vern setter endelige grenser for inngrep, og sikrer at fremtidige generasjoner vil kunne ha nytte og glede av et helhetlig landskap på Tanumplatået, med intakte landbruks-, kultur- og naturkvaliteter av nasjonal verdi.

Det er på tide at dette fantastiske området får varig vern, og skånes fra å bygges ned bit for bit over tid.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Det godt dokumenterte forslaget om landskapsvern fra 2008 har minst like stor gyldighet i dag. Alternativt kan deler av området vernes etter kulturminneloven.

En slik kombinasjon av naturmangfoldsloven og kulturminneloven er med hell brukt i den vedtatte verneplanen for Bygdøy.

Kommunen har ved flere anledninger uttalt seg positivt og begeistret over de mange verdiene på Tanumplatået.

Vi forventer at det nå tas grep som på en varig måte sikrer dette helhetlige landskapet på en like god måte som Kolsås–Dælivann er sikret.

Et kommunalt initiativ til landskapsvern er korteste vei til målet. Da vil Fylkesmannen og sentrale myndigheter følge opp, og det blir ro om saken i kommunen, blant innbyggere og verneorganisasjoner.

Vi ser frem til å kunne gratulere kommunen med et slikt endelig vedtak.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler