Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Veien blir ikke til mens man går eller sykler

– Dessverre ble de myke trafikantene ikke prioritert langs den nye Sandviksringen, skriver innsenderen.

– Dessverre ble de myke trafikantene ikke prioritert langs den nye Sandviksringen, skriver innsenderen.

Foto: EVA GROVEN

Flere gigantiske samferdselsprosjekter er igangsatt i Bærum.

De vil legge store premisser for vårt liv i all overskuelig fremtid. 

Store er de ikke bare i omfang, men heldigvis er det også høye ambisjoner, skal vi tro hensikten bak disse byggeprosjektene. 

Bare ny E16 fra Sandvika lover: 

  • Redusere antall ulykker. 
  • Bedre trafikkavvikling. 
  • Gi sykkeltrafikken gjennomgående ruter. 
  • Legge til rette for at lokalmiljøer bedres. 
  • Gi en forutsigbar reisetid for privatbiler og kollektivtransport. 
  • Legge til rette for byutvikling i Sandvika.

Et skikkelig kinderegg som Statens vegvesen lover oss – både mer effektiv mobilitet med store hastigheter og bedre menneskelige forhold i byen vår.

Alle som har beveget seg rundt i Sandvika de siste årene, har sett hvilken kraftanstrengelse det har vært å få denne etterlengtede tunnelen og Sandviksringen. Tilsynelatende endeløs boring, sprengning, steinknusing, støping og veisperringer.

Men hva har vi egentlig fått for det? Helt klart gir det bedre trafikkavvikling nordover. Uten tvil vil det også gi helt nye muligheter til byutvikling på terrenget over. 

Men når jeg leser hvordan de myke trafikantene tydeligvis er blitt salderingspost i prosjektet, kan man begynne å lure på hva Statens vegvesen tror byutvikling egentlig er. 

Byutvikling er ikke bare å få frigjort areal til nye bygg. Det handler om muligheten til det bylivet som byen vår fortjener. Og hvordan blir det egentlig liv mellom husene? Jo, det er menneskene som fyller byen med aktiviteter og begivenheter. Uten gode forbindelser for de myke trafikantene både til og innenfor byen blir det vanskelig å få dette til.

Her har Statens vegvesen virkelig bommet på målstreken da det ble spart inn på tilretteleggingen for selve livet man skulle gi plass til. Det er som å bygge en ny skole med for få klasserom for å redusere byggekostnadene.

Det kan høres marginalt ut når det bare er snakk om én manglende fotgjengerløsning i et så stort prosjekt. Dessverre ble de myke trafikantene heller ikke prioritert andre steder langs den nye Sandviksringen. Industriveien får riktignok areal dedikert til syklister, men dessverre bare som rødmalt sykkelfelt i veibanen. 

Hvorfor bommer vi da gang på gang?

Erfaringen fra alle andre byer og land viser at dette ikke er trygg nok sykkeltilrettelegging for barn eller de mer forsiktige syklistene når sykkelveien ikke er fysisk separert fra biltrafikken.

Hva vil da skje? Det vil bli syklister både på sykkelfeltene blant bilene og syklister oppå fortauet. Så kan syklistene velge mellom risikoen å bli meid ned av en uoppmerksom bussjåfør eller selv skade en enda mykere trafikant oppå fortauet.

Langs nye E18 ble også sykkelveien raskt en salderingspost da sparekniven ble dratt ut av skuffen.

Hvordan blir nå egentlig livet for de myke trafikantene ved Lysaker, over Høvik og forbi Sandvika når Statens vegvesen har dratt videre til neste prosjekt?

Alle er jo enige i at vi skal gi rom og optimale forhold til selve livet, men hvorfor bommer vi da gang på gang?

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.