Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Vei og naturinngrep i marka

Når jeg leser innleggene om veier og naturinngrep i marka – sist av Arne Bjonviken onsdag 21. oktober – kommer jeg til å tenke på inntrykk jeg fikk av naturverneren Nils Borchgrevink. 

Jeg oppfatter at Bjonvikens poeng er – han er også en gammel naturverner, skriver han – at det beste ikke bør bli det godes fiende. Kanskje Bjonviken også erindrer Nils Borchgrevinks inspirerende turer – marka er på sitt beste når man går ulendte steder. 

Borchgrevink ble hedret av Naturvernforbundet da han døde i 2008 som en betydelig naturverner i landet vårt. Jeg er derfor glad for at Bjonviken både omtaler både Spålsveien-aksjonen og Østernvann-aksjonen i 1990. Ettersom Bjonviken skriver dette, tenker jeg: Han og jeg kan ha mye til felles.

Men at en planlagt turtrasé trenger fyllstein i underlag og 5 meter bredde (det er en bredere vei enn den veien jeg bor i) er ikke et fornuftig prosjekt.

Den planlagte turtraseen skal gå fra Jordbru, passere Kattåsen, forbi Franskleiv, forbi fossile åkre ved Gupu og helt til Mikkelsbånn. Lengden er 13,5 km, og total bredde med grøft er 7 meter. 

Begrunnelsen for veien er etter mitt syn tynn, det er mer behov for små arbeider der traseen har fuktpreg enn å kjøre stein langt inn i marka – altså en helt ny vei. Vi klarer oss med barklagt skiløype med gode passasjer over bekker. 

Er det et vikarierende motiv at man må fylle steinen fra Bærum Vannverk helt inn i hjertet av Vestmarka? Bærum Vannverk har ikke problem med annen bruk av denne sprengsteinen, og uansett er det ikke markalovens formål å dumpe steinmasser i en lite gjennomtenkt ny vei.

Er det planlagt en tursti eller driftsvei for skogbruket? Politikere – pass på, viktige beslutninger skal fattes. En driftsvei kan trenge 7 meters totalbredde (med steinfundament), men det gjør ikke en turvei/skiløype. I forarbeidet til reguleringsplanen kommer det frem at vernet sumpskog er truet av drenering ved steinpåfyllingen, at det blir problemer for flere rødlistearter om veien bygges og at det blir konflikt med tre automatisk fredede kulturminner.

Jeg blir trist av at dette forslaget fremmes som noe som fremmer friluftslivet.

Jeg har besøkt Finnmark flere ganger i det siste. I dette området står gleden over naturen sterkt, men det er sterke motsetninger mellom det enkle friluftsliv og sterk tilrettelegging. Spesielt gjelder det motorisert ferdsel i verneområder, men også konflikt om vindkraftutbygging. 

Kommunene i Finnmark er under sterkt press for å tillate flere traser for snøscooter og firehjulinger (ATV-er). Befolkningen i nord er sterkt splittet, og Fylkesmannen i Troms og Finnmark har et svare strev å holde igjen når kommuner i strid med loven tillater mye kjøring og tilrettelegging. 

I vårt Bærum er situasjonen bedre. Men krav om tilrettelegginger kommer på mange steder, og hvor skal man egentlig finne mindre berørt natur og ro for maskiner?

For ordens skyld – tilrettelegging for utfartsparkering og kommunens anlegg på Nedre Gupu er fint! 

Er det nå engang det beste for friluftslivet å presse frem denne veien? Jeg mener nei.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.