Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Vannskader – flomveier

I august ble parkeringskjelleren i Gjønneshagen boligsameie omgjort til et hav av sølevann.

FOTO: KARL BRAANAAS

I Budstikka 7. august og på NRK TV i beste sendetid samme dag vises det skrekkbilder fra vannfylte garasjeanlegg fra Gjønneshagen og fra Bekkestua sentrum. Dette er naturligvis forferdelig å oppleve og trist å lese om. Beboere i Signaturbygget i Gamle Ringeriksvei 45 på Bekkestua opplevde det samme marerittet i sitt garasjeanlegg i august 2017.

I riktig gamle dager, på 1700-tallet, var det Storofsen som var skrekken med regnflom, jordskred og store skader med 60 døde. Vi er heldigvis langt unna slike tilstander, men oftere og oftere leser vi om vannskader etter styrtregn. Nå har kommunen fått økonomisk støtte fra Innovasjon Norge for å finne fremtidens løsninger på vannproblemene.

At parkeringsanleggene under boligblokkene fylles med overflatevann og sølevann kan vi et stykke på vei takke oss selv for, all den stund utbyggerne bygger anlegg uten å installere avløp/sluk. Men sluk så dypt nede under bakkeplan betinger et pumpesystem for å løfte vannet opp til kommunale rørledninger. Og da er det igjen snakk om kostnader. Men hva er slike småinvesteringer mot de senere forsikringssakene?

I slike parkeringsanlegg eller kjelleranlegg både med og uten sluk, må overvannet kraftig begrenses eller aller helst stoppes før det renner ned og inn i anlegget. Altså på gateplan før nedkjøringen. Her kan det monteres opp f.eks. 1 meter høye, 2-fløyede flomporter av aluminium med en gummilist i underkant, mot bakken. Da vil vannet stoppes og renne forbi. (er montert ved nedkjøringen til Signaturgården på ovennevnte adresse). Portene kan lukkes hvis, eller når det meldes om kraftig styrtregn, altså "Lytt på radio". Men noen må ta ansvaret med å lukke/åpne.

Nå vet vi av erfaring at slike store nedbørsmengder skaper store ødeleggelser. Avløpssystemene til kommunen klarer ikke å håndtere de store vannmengdene, noe som kan føre til tilbakeslag i kjeller/P-anlegg. Et tiltak for å redusere tilbakeslaget i rør er såkalte tilbakeslagsventiler som kan monteres på de fleste rør og som sørger for at f.eks. vann kan strømme i en retning, men ikke i den andre. Slike ventiler har jeg god erfaring med, brukt både i betonganlegg, fjellanlegg, tunnelanlegg og andre rom.

For å kunne redusere skader og omfang av uønskede hendelser slik som flom, er det en forutsetning at kommunen kartlegger risiko og sårbarhet ved å gjennomføre Risiko- og sårbarhetsanalyser, ROS. Når vi ser på bilder i avisen fra Bekkestua sentrum der vannet står over bilhjulene er det enkelt å forstå at dette stedet er det laveste punktet i sentrum (ved Vinmonopolet). Det er jo helt klart og tydelig at avløpssystemet ikke greier å ta unna vannet fra høyereliggende områder. Enten så må det være flere rister høyere oppe, eller så må det en større diameter på avløpsrørene og flere rister på det laveste punktet. Og slik bør en gå frem, meter for meter. Og så må alle sluk og gitterrister rengjøres og grøfterens må foretas langs veiene – stadig vekk.

Det har også vært fjernet en mengde trær og store busker som i sin tid var med på å suge opp vannet. Derfor må det igjen beplantes der det er mulig.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.