Vi jubler over nydelige fugler som ærfugl, svaner, ender og sjøpattedyr som spekkhuggere, sel og faktisk delfiner i Indre Oslofjord. Hva hadde sjøen vært uten et levende dyreliv?

Les også: Asker går likevel for forskrifter på sjøen

Les også: Vern om Nye Askers kvaliteter

Samtidig ligger døde sjøpattedyr på strendene med plast i magen, bestandene er kraftig redusert i antall dyr og arter.

Kystverket fikk bot på 200.000 kroner for å ha sprengt vekk gytegrunner til torsk og annen fisk midt i gytetiden i fjor i Indre Oslofjord.

I år har konsekvensen vist seg – torskebestanden i fjorden vår er kraftig redusert. Dette er maten til både sjøfugl, folk og mange av sjøpattedyrene.

Hvilken retning skal vi bevege oss – skal vi ta mer hensyn til naturen rundt oss og gå over til natur og dyrevennlige transportmåter, eller skal vi gjøre betingelsene verre og verre og støtte opp under den pågående utryddelsen av dyrebestander ved å innføre flere farer?

Er lek med store, støyende leketøy for voksne viktigere enn at barn og voksne kan ferdes trygt på sjøen i kano, kajakk, ta svømmeturer fra land og ut til de nærmeste øyene i skjærgården?

I saksfremlegget står det at kommunen har fått 60 brev, brev fra Naturvernforbundet og folk har skrevet i Budstikka og sagt fra om plagene og redselen for å bli nedkjørt av båter og vannscootere.

Nåværende regel sier 5 knop kun 150 meter fra land, altså mindre enn de nasjonale kravene for en tiåring til å svømme.

Mer enn 80 prosent av de 84 kommunene som uttalte seg, sa nei til å oppheve vannscooterforskriften.

At noen av farkostene ikke er tilpasset sjølivet 400 meter utenfor land, er ingen grunn for å si at de må da få lov å gjøre livet til sjøpattedyr, mennesker og fugler farlig.

På steder i Norge der det ikke er trygt utenfor 400 meter og utenfor verneområder, så kan man rett og slett ikke kjøre vannscooter, eller andre fartøy som ikke er egnet i farvannet.

Slik er det for mange: En kanopadler må innse at mange steder i Norge er det ikke egnet å padle kano, store bølger kan kaste kanoen mot skjær og klipper.

Vi må gjøre noe med kunnskapsmangelen. Vannscooterforkjempere har ytret i media at «Kan de ikke bare fly bort?». De vet altså ikke at ande- og alkefugler myter (skifter fjær, red.anm.) og at både gjess, svaner og ender i disse ukene ligger på vannet – uten å være i stand til å fly.

I tillegg må selvsagt fugleunger bruke sommeren på å øve flyging. Dette krever ro og trygge treningsforhold.

En rekke forskningsartikler viser at marine pattedyr som småhvaler og sel, reagerer sterkere på forstyrrelser fra vannscootere enn fra fritidsbåter.

Dette skyldes blant annet fart, støy og brå retningsforandringer.

Resultatet blir at de responderer med frykt og flukt, og det stresser spesielt hunner med kalver.

Da får de mindre tid til å finne mat, og de får selvsagt sterkt nedsatt livskvalitet da de er redde store deler av dagen.

Vi må endre hele vår måte å opptre på i naturen. Unngå lek med bråkende, forurensende fartøy midt i padleområder, leveområder for dyr, der små fugleunger skal lære seg å ta til seg mat, kalver til sjøpattedyr skal lære å kommunisere med mor og for første gang lære seg å fange fisk, kommunisere med andre og lære seg sosiale regler – i denne verden der de en gang var fri for forurensing, støy, plast og hadde nok mat.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Også folk trenger stillhet i en stressende hverdag, i tillegg trygghet til å svømme og padle, så for folkehelsens skyld må vi sikre dette.