Sak og person

Av

Det stunder mot kommune- og fylkestingsvalg.

DEL

LeserbrevVi er i mars måned og er kanskje ikke oppmerksomme på det, men det drøyer ikke lenge før mitt parti (og ditt) skal gjøre seg lekker og trygle om din tillit. Slik er det norske demokratiet. Men jeg vil dele en mening, sånn over blokkgrensen. Når en politiker utsettes for trusler, uansett hvor utilsiktet, så har man tråkket over en grense.

Hvert annet år skal vi kive om velgernes gunst. Og vi skal kjempe for våre synspunkter og meninger. Vi skal bryte meningene våre mot hverandre. Det er helt greit. Det som ikke er så greit er når meningene og synspunktene går fra sak til person. I Norge har vi tradisjonelt hatt et skille mellom sak og person. Det er rettferdig og redelig. Er vi uenig i sak, så er vi det. Mine politikerkolleger og jeg har et greit forhold til det. Vi kan sitte i komite- eller utvalgsmøter, eller i kommunestyret og formannskapet og være uenige. Når voteringen er gjort, tar vi omkampene i Stikka for å understreke poengene. Eller vi gjør det i skoledebattene eller på andre arenaer. Sak og person skiller vi.

Les mer på budstikka.no/debatt

Dessverre er det ikke alltid slik. Antipatien (for det er det jeg snakker om her) renner noen ganger over. Jeg prøver etter beste evne å ikke la det utover noen av mine politiske konkurrenter. Lykkes jeg alltid? Jeg mener det, men andre for være dommeren på det spørsmålet.

Når jeg får høre at en politikerkollega blir utsatt for trusler, uansett om bakgrunnsteppe, blir jeg skremt. Å stå på en valgliste skal ikke være en risikosport. Det skal være et privilegium og det å gjøre tjeneste for befolkningen som medlem i kommunestyre, formannskap, komite eller utvalg skal være et hederstegn. Det som vedtas der skal kunne diskuteres uten at min mors bakgrunn eller opprinnelse skal brukes mot deg i sosiale medier eller på andre måter.

Politikere skal ikke være redde for meninger. Hva er da poenget med politikken? Men vi skal ikke være redde for å stå på en liste og gjøre vår mening kjent. Synes du mitt parti har teite meninger? Så bra! La oss snakke om saken. Synes du jeg bør skytes for at jeg er engasjert? Hm, skal vi ta en prat med politiet og utrede saken.

Poenget mitt er ganske enkelt. La listekandidatene (uansett parti) få lov til å mene det de vil. Angrip meningene våre! Det tåler vi. Vil du snakke med oss? Flott, la oss ta en kaffe (eller andre typer drikke) og finne ut hvor vi står. Det er ingen garanti for at vi blir enige. Men la oss i alle fall snakke om sak og la personen bak være. Uten den personens engasjement blir det ikke noe representativt demokrati for noen av oss.

La ikke meningene være i fred. La mine politikerkolleger få stille til valg uten å føle at de må se seg over skulderen. Det har de faktisk fortjent!

Tore Andreas Larsen

5. kandidat på Asker FrPs liste

Heggedal

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags