Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Utviklingshemmede blir diskriminert i boligpolitikken

Foreldregruppen som har bygget denne blokken ved Bryn kirke til sine funksjonshemmede barn føler seg dårlig behandlet av Bærum kommune.

FOTO: KIM VAN DER LINDEN

I artikkel 19 «Retten til et selvstendig liv og til å være en del av lokalsamfunnet» i FN-konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne heter det:

Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha anledning til å velge bosted, boform og hvor og med hvem de vil bo på lik linje med andre. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal være inkludert i og delta i samfunnet.

Dagens status kan oppsummeres slik: Mange voksne utviklingshemmede har ikke anledning til å flytte ut av foreldrehjemmet. Personer med utviklingshemming har få reelle muligheter til å velge bosted og boform. Utviklingshemmede bor ofte samlet i segregerte boformer (NOU 2016:17).

Dette er en reell beskrivelse av dagens situasjon i Bærum. I Budstikka 8. juni leser vi om en foreldregruppe som gikk sammen om et byggeprosjekt for 10 år siden, for at deres barn skulle eie egen bolig. De ville selv drive prosjektet, men på grunn av forsinkelser knyttet til naboprotester og endring i Husbankens finansiering, overtok kommunen som byggherre. Prosjektet har blitt kraftig forsinket, og sannsynligvis blir det nå så dyrt at få vil ha råd til å eie.

Kommunen fastsetter endelig pris på leilighetene og uforutsette forsinkelser/forhold belastes innflytterne. Boligene blir dyrere enn andre prosjekter, fordi de bygges som omsorgsboliger. Kommunen som byggherre får investeringstilskudd og momskompensasjon tilbakeført fra staten. Virkemidlene fra staten med vridning fra individuelle tilskudd til kommunale rammetilskudd bidrar til at private prosjekter ikke lenger kan realiseres.

I realiteten fører boligpolitikken til at personer med utviklingshemming flyttes sammen i store institusjonslignende enheter, uten reelle valgmuligheter

I realiteten fører boligpolitikken til at personer med utviklingshemming flyttes sammen i store institusjonslignende enheter, uten reelle valgmuligheter. Der tilbys de bolig kategorisert etter funksjonsnivå. I tillegg får de begrensede muligheter til å eie, alternativt en høy husleie.

Husbankens rammebetingelser bør endres, men som det er nå bør momskompensasjon og investeringstilskudd i sin helhet tilfalle innflytterne. Det bør settes et tak på priser for eie/leie til en gruppe som i hovedsak lever på uføretrygd. Personer med utviklingshemming utestenges fra ordinært arbeidsliv.

Budstikka skriver i sin leder 19. juni at kommunen ikke må berike seg på de svakeste innbyggerne. I realiteten er det slik at de gjøres svake, gjennom diskriminerende praksiser som boligpolitikken er ett eksempel på.

Det er på tide at det legges opp til en politikk som er i tråd med FN-konvensjonens artikkel 19, hvor det gis reelle valgmuligheter til å velge bosted, boform og muligheter for å eie egen bolig. Tjenester må knyttes til det enkelte individs behov, og ikke til en type boform.

Administrative og politiske beslutninger må støtte opp om disse prinsippene for å hindre diskriminering av innbyggere med utviklingshemming.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.