Bjørn har den dødelige sykdommen ALS, som rammer kroppens motoriske nerver, og kan snart ikke lenger bo i rekkehuset på Slependen med smale og bratte trapper opp til soverom, bad og toalett.

Les også: ALS-syke Bjørn Brennskag (47) nektes å bygge på og tilrettelegge rekkehuset for rullestol

Sameiet og grunneier har derfor gjort et unntak og sagt ja til at familien kan bygge på enderekkehuset, slik at de kan få rullestolrampe og nødvendige fasiliteter i første etasje.

Naboene sier ja, og Boligkontoret og Husbanken har allerede innvilget tilskudd til utbyggingen.

Alle er enige om at dette er et spesielt tilfelle, og at Bjørn og familiens mulighet til å få bo sammen i et nabolag hvor de har gode støttespillere, barna har sine venner og familien sitt nettverk, er av uvurderlig betydning.

Det er derfor helt uforståelig for oss at andre deler av kommunens styre og stell nå setter foten ned, angivelig fordi nytten av tiltaket ikke er større enn ulempene!

Området hvor Bjørn og familien bor, utgjør et tett og sammensveiset nabolag. Her kjenner de fleste hverandre, og både barn og voksne tar vare på hverandre.

Bjørn har vært en ressurs i nabolaget gjennom mange år. Vi vil at han og familien skal få fortsette å være en del av nabolaget og det trygge miljøet, også i årene som kommer.

For barn som opplever alvorlig og terminal sykdom i nærmeste familie, er det helt avgjørende å kunne beholde de trygge relasjonene og tilhørigheten i et nærmiljø – å få bo der vennene bor, gå på samme skole og delta i de samme fritidsaktivitetene som før.

For de voksne i familien vil det være veldig viktig å vite at de er omgitt av mennesker som kjenner dem, har omsorg for dem, stiller opp og bidrar når ting blir vanskelig.

For er det én ting man kan være sikker på med en sykdom som ALS, så er det at det vil bli vanskelig.

Ulempene som bygningssjefen og rådmannen i Bærum kommune mener overgår nytten av at Bjørns barn kan få bo sammen med pappa så lenge som mulig, består visstnok av mindre lys og mer lukket område.

Til ulempe for hvem? Hadde de ansvarlige for avslaget faktisk tatt turen hit, ville de sett at påbygget i verste fall betyr ekstra skygge på en garasjerekke.

Det vil hverken ta sollys eller utsikt fra noen av naboene, som allerede har sagt ja til påbygget. Derimot vil avslaget frata Bjørn og familien hans muligheten til en best mulig livssituasjon i tiden som kommer.

Nå er det opptil dere i planutvalget å bestemme. Vi håper at dere innser hvor stor betydning dette har for hele familien.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

At dere bruker skjønn og ser at det er til barnas beste å få beholde pappa hjemme så lenge som mulig, og få muligheten til å bo i nabolaget de har vokst opp i.