Og mindre blir det neppe med årene, selv om Venstre, MDG og en del andre ønsker å begrense boligbyggingen sterkt og nærmest vil stenge grensene om det var mulig.
Les også: Avtjerna, Fossum og boligbygging i Bærum
Ser man på kart over Bærum fra «gamle dager» var det ikke utbygd i det hele tatt rundt 1930 på Eiksmarka, Østerås, Lønnås, Hosle og videre vestover.
Kanskje ikke så rart at man la en galoppbane i området ved gården Øvre Vold, som lå inn mot det som den gang var i marka, med bare noen få gårder ovenfor.
Min mor og besteforeldre bodde i 1930-årene i Løvenskiolds vei på Jar, og det var kort vei til turer i uberørt natur oppover mot Østern Vand, som, før oppdemmingen var adskillig mindre enn i dag.
Nå mener jeg tiden er moden for å legge ned galoppbanen på Øvrevoll og bygge boliger i stedet.
Dette ville kunne bli et meget sentralt og flott boligområde, og galoppbanen måtte kunne flyttes et annet sted, selv om vel Avtjerna ikke er aktuelt.
Det ville være fint å bli kvitt all hestetrafikken og hestemøkka på tur- og gangveiene i Eiksmarka-området, for oss som ikke akkurat synes hesten er et «ålreit dyr» i tettbygde strøk.
Kartet Bærumsbanen fra 1931, som på omslaget viser trikken med Kolsåstoppen i bakgrunnen, er interessant.
Den gang kunne man tydeligvis bygge en bane ut i «ødemarka» til Kolsås uten å tenke på trafikkgrunnlaget eller kollektivknutepunkter.
Nå sies det at trafikkgrunnlaget ikke er stort nok til å forlenge Kolsåsbanen til Rykkinn. Derfor har jeg et forslag:
I stedet for luftslottet på Avtjerna, som vel kunne fylles opp med stein fra alle tunellene som bygges, og etterfylles med matjord fra områder som Smiejordet ved Fossum og andre utbygginger på dyrket mark, burde Kolsåsbanen forlenges helt til Isi-området.
Fra Rykkinn til Isi er det store arealer, med til dels jordbruk, som ville være utmerket til boligbygging, hvis matjorda flyttes til Avtjerna.
Her kan det bygges en «miljøby», eller «plussby» som det også så fint kalles.
Dette kan nesten sammenlignes med nybrottsvirksomheten på 1930-tallet, som blant annet er markert i et lite museum i Murudalen ovenfor Heidal mot Jotunheimen.
På Avtjerna kunne man jo dyrke hardføre kornsorter som urhavre fra vikingtiden, såkalt svarthavre, som jeg spiste til frokost i dag, eller svedjerug som finnene dyrket på Finnskogen i gamle dager.
Men da slipper man å brenne skogen først! Hvete er sikker lite egnet her, men jeg tviler på at det har vært dyrket brødkorn på Smiejordet i nyere tid, slik som Lilloe-Olsen i Venstre har hevdet.
Jeg lærte engang utsagnet: «Kom ikke med problemer, men kom med forslag til løsning», men jeg har dessverre ikke noe godt forslag til hvor galoppbanen på Øvrevoll kan flyttes, hvis det da ikke skulle være egnede arealer på Hurumlandet i den nye storkommunen.
Det var jo tross alt planer om å bygge flyplass der, men også Kjekstadmarka ble nevnt som flyplassområde, så det er kanskje mulig med galoppbane også der.
Les flere artikler på Budstikka.no/debatt
Det er jo mange som har tapt penger på hestespill av ulike slag, så kanskje hestene kunne brukes til andre og mer nyttige formål enn å bidra til folks spillegalskap.