Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Utbygging og trivsel på Bekkestua

– I dag har kommunen 128.000 innbyggere. Hvor mange innbyggere mener Høyre kommunen skal ha og hvorfor? spør innsenderen. Her kommunestyrerepresentantene Morten Skauge og Elisabeth Hegg Gjølme fra Bærum Høyre på Bekkestua.

– I dag har kommunen 128.000 innbyggere. Hvor mange innbyggere mener Høyre kommunen skal ha og hvorfor? spør innsenderen. Her kommunestyrerepresentantene Morten Skauge og Elisabeth Hegg Gjølme fra Bærum Høyre på Bekkestua.

FOTO: PRIVAT

Småhus eller fortetting? Høyhus eller trivsel? Valget er enkelt.

I Budstikka 25. mars redegjør Elisabeth Gjølme og Morten Skauge for Høyres syn på boligbyggingen i Bærum. Her er mange gode formuleringer, og mye bra skjer også i praksis.

Ingen vil betvile at det er utfordringer og dilemmaer med retningsvalg i boligpolitikken. Derfor er det særdeles viktig at politikerne har en fast hånd på rattet og gjennomfører en konsistent styring med bred støtte fra velgerne. Med Høyres sterke posisjon i Bærum må man forvente stor gjennomføringskraft.

I innlegget nevnes Bekkestua som ett av tre definerte regionområder. «Når store forandringer som de som skjer på Bekkestua, skal gjennomføres, er det helt nødvendig med debatt og alternative synspunkter», står det.

Med Høyres sterke posisjon i Bærum må man forvente stor gjennomføringskraft.

La det være klart – det har vært arrangert mange allmøter på Bekkestua bibliotek gjennom flere år. Bekkestua vel har også gitt klare tilbakemeldinger. 

Fortetting, høyder og ivaretagelse av sentrum har stått sentralt. Er utbyggingen nå kommet så langt at løpet er kjørt? Mye kan tyde på det. Men kanskje er det håp.

Jeg vil derfor utfordre Gjølme og Skauge til å komme med noen presiseringer i sitt politiske budskap.

Det vises blant annet til to hovedfaktorer som skal balanseres ut – vekst og vern. Hva gjelder vekst – i dag har kommunen 128.000 innbyggere. Hvor mange innbyggere mener Høyre kommunen skal ha og hvorfor?

Knutepunktstrategien gjelder for Bekkestua. Kollektivtilbudet er godt. Bekkestua er et moderne trafikk-knutepunkt. Og videre heter det – «den regionale planen for areal og transport tilsier bymessig fortetting» av blant annet Bekkestua. 

De fleste som bor i Bekkestua sentrum er godt voksne som ikke benytter kollektivtilbudet daglig. Finnes det undersøkelser som viser at mange utenfor «sentrum» benytter seg av dette? Eller fortrekkes egen bil av ulike grunner? Er knutepunktstrategien et fungerende mantra?

I det politiske ansvaret ligger også utforming av entydige rammer for utbyggere. Tomte-/arealutnyttelse står sentralt og dermed høyder. Utbyggere vil alltid søke å maksimere sin investering og «sukre pillen» overfor kommunens administrasjon og politikere.

Politisk hestehandel av typen å tillate «én etasje til» mot «å betale for tilpasset infrastruktur» må, hvis det forekommer, byttes ut med en annen allokering av skattepengene. 

I møte mellom velene og kommunens politikere for noen år siden tok Bekkestua vel opp og kritiserte at man hadde tillatt 6+ etasjer på Bekkestua II. Planutvalgets leder den gang, Høyres Udnes, sa seg enig i at det ble for høyt. 

I dag erfarer vi at bygg etter bygg reiser seg med 5–6 etasjer inkludert høy første etasje. Dette er sterkt imot tilbakemeldingene gitt av Bekkestuas beboere på de mange allmøtene. Resultatet er mistrivsel med høye bygg og sterkt reduserte lys- og solforhold. 

Hvilke tanker gjør Høyres politikere seg nå om høyder? Det gjenstår fortsatt noen planlagte, men ikke påbegynte bygg.

Konsekvensen av hundrevis av nye leiligheter og varelevering til flere butikker vil også prege trafikkbildet. Hvilke planer har politikerne for å møte dette? 

Bekkestua sentrum har fortsatt et trivselspotensial. Skal det realiseres, krever det en bevisst, fast politisk styring. Sentrum kan fremstå som et flott sted å bo, besøke og være et alternativ til «storsentrene» og ikke et «veikryss». 

Valgene er enkle. Jeg håper Høyre tar ballen – i praksis.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.