Ungdom i dag er helt ålreite

DRO FRA IOS: – Den eldre herremannen som kommenterte intervjuet med min datter sa det fint: «Flott å lese om ungdom som tar ansvar». Og dem er det mange av, skriver innsenderen, som er pappa til Sandvika-elev Amalie Rosfjord Eggesbø (til høyre), her sammen med Louisa Birk Patrick.

DRO FRA IOS: – Den eldre herremannen som kommenterte intervjuet med min datter sa det fint: «Flott å lese om ungdom som tar ansvar». Og dem er det mange av, skriver innsenderen, som er pappa til Sandvika-elev Amalie Rosfjord Eggesbø (til høyre), her sammen med Louisa Birk Patrick. Foto:

Av

Ungdom i dag, de jeg kjenner, er hyggelig, høflige og seriøse.

DEL

Min datter som var på Ios, reiste hjem etter tre dager. Hun syntes det var utrivelig. Mens hun var der, opplevde hun at guttevenner passet på, engstelig for at Asker-jenter skulle dopes ned. Gutter holdt seg edru og tok ansvar.

Les også: Reiste fra vold, dop og russebråk: Vil advare andre

Les også: Har bedt Kripos om opplysninger

Les også: Den skadede 18-åringen er på sykehus i Norge

Jenter viste omsorg for jenter som ble utsatt for dop. Det samme leser man om at jenter, som ikke kjente offeret, gjorde på Kos. Ungdommen viste medfølelse og omsorg for hverandre.

Det var slåsskamper mellom norske ungdommer. Og det er trist, men langt fra hovedbildet av norsk ungdom.

Jentene som dro fra øya, var ikke redde for å havne i slåsskamp, men for å bli utsatt for overgrep (av andre enn nordmenn), engstelig for om alle ryktene stemte og frykt.

Guttene dro fra øya blant annet fordi det var slitsomt å kjenne på mye ansvar.

Tusen tilreisende norske ungdommer til greske øyer, inkludert Ios; men hvor mange lagde bråk? Og er mediedekningen relevant i forhold til de reelle farene som ungdom i Syden utsetter seg for? Og gjengs for ungdommens generelle oppførsel?

Man bør ta med i betraktning at de ungdom som er ute etter bråk, kanskje konsentrerer seg på et par steder, bråket skjer da på to øyer, Ios og Kos, mens fredelig ungdom befinner seg rundt på mange øyer Kreta, Naxos, Paros, Santorini og så videre. Konsentrasjon av noen pøbler blir bråk.

En tidligere rektor sier foreldre er fraværende og må lære seg å si nei.

Les også: Nei, og atter nei!

Foreldre er like mye til stede i dag som tidligere, om ikke mer. Utfordringen foreldre sliter med er at endringer skjer raskt, man klarer ikke henge med på kommunikasjonsformer, omgangsformer, sosialt nettverk eller for den slags skyld valgene man har etter ungdomsskolen, studieretninger og valg av skoler.

Skole- og klassemiljøet byttes minst to ganger før man er ferdig på videregående. Mange bytter også mellom videregående skoler.

I min tid gikk man med de samme folka i 12 år. Foreldre kunne navnet på alle klassekameratene og visste hvem foreldrene var. De er med i loopen fortsatt. Det er umulig i dag.

På videregående blir det på velkomstmøte fokusert på at nå er det opp til den enkelte ungdom å være ansvarlig for egen læring og tilpasse seg skolens pedagogiske ståsted. Foreldre får ingen invitasjon til foreldregrupper eller navnelister.

Foreldre mister tilgang til It’s Learning som de siste årene er etablert som plattform for kommunikasjon mellom foreldre og skolen, man mister tilgang til fraværsstatistikk, ordensproblematikk og faglig fremdrift. Skolen kan ikke gi deg tilgang, det må ditt barn godta.

Finito, navlestrengen til skolen kuttes.

Dette fratar ikke foreldre ansvar for sine barn, men konsekvensen er kanskje mindre fokus på 15-åringen enn 14-åringen året før. Men de fleste takler den unødvendige overgangen bra.

De fleste foreldre jeg kjenner tilnærmer seg barna sine med involvering og grensetting. Man forklarer fordeler, ulemper, konsekvenser og valgmuligheter, vi sier ikke bastant nei, nei, nei. Vi bestemmer, men også ikke, fin balansegang, vi prøver å spille på lag.

«Fikk datteren din lov til å dra til Ios, du er jo ikke en god forelder», sier noen. Før årets sommertur samlet flere foreldre seg og lagde en sjekkliste som omhandlet innetider, minimum antall som skulle være sammen, eksempler på forhold som kan utarte, telefonnummer til lokalt politi og legevakt, og med forslag om å oppleve øya, se noen severdigheter.

Ungdommen deltok i dialogen, og man ble enig om noen kjøreregler. I år var Ios et dårlig valg. I fjor ikke. Men når feil valg er tatt, er det ikke nødvendigvis helsvart og anger. Livet består også av å takle feil valg.

Ungdom i dag er seriøse, gjør lekser, jobber og trener. Jeg henter min datter på fest i Asker og Bærum før ett om natten, da møter man allerede flere ungdommer på vei hjem.

De fokuserer på det som skal skje i morgen, forpliktelser og gjøremål. Karakterjaget starter allerede fra tidlig ungdomsskole. Ungdom tenker på studier som gir jobbmuligheter i fremtiden.

Ungdommen i dag har jeg troen på. Så når noen i Budstikka sier de er «redde» for hvem som skal styre Norge om 20 år, er jeg langt fra det. Jeg er mer engstelig for at det samfunnet de får overlevert er skakkjørt.

Russefeiringen starter for tidlig. Helt enig. Men det er en annen debatt. Ungdom fester og ønsker seg til Syden uavhengig av russetid.

Det min datter lærte av sydenturen, var å forholde seg til ubehageligheter, gruppedynamikk og at potensielt farlige situasjoner kan oppstå uavhengig av risikoanalyser, sjekklister, råd og forberedelser som er gjort i forkant.

Majoriteten taklet hver for seg situasjonen fint på Ios, noen dro hjem tidligere enn planlagt, andre dro til en annen øy, noen holdt tettere sammen og gikk hjem tidligere på kvelden, noen dro ut med bare kjente norske jenter og gutter, man unngikk de stedene og gatene med mest støy og så videre.

Ungdommer lærer hele tiden, og de er ikke voksne før de er 25 år.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Den eldre herremannen som kommenterte intervjuet med min datter sa det fint: «Flott å lese om ungdom som tar ansvar». Og dem er det mange av.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags