Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

UNEs praksis sikrer ikke rettssikkerhet

– Det er utvilsomt at Utlendingsnemndas praksis bør forbedres, både i saker som Mustafa og andre i tilsvarende situasjon, skriver Julia Lysgaard Shirazi.

– Det er utvilsomt at Utlendingsnemndas praksis bør forbedres, både i saker som Mustafa og andre i tilsvarende situasjon, skriver Julia Lysgaard Shirazi.

Foto: KARL BRAANAAS

Stortinget har valgt å ikke sette utkastelser av lengeboende barn på vent, mens Utlendingsnemndas praktisering av dagens regelverk gjennomgås.

23. februar behandlet Stortinget en sak som gjelder hensynet til barnets beste i utlendingssaker, etter representantforslag fra SV. Den angikk lengeboende barn og var en oppfordring til Stortinget om å «stille retursaker som berører barn og unge asylsøkere med lang oppholdstid, i bero frem til det er gjort presiseringer i regelverket om oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket». 

Forslaget kom som følge av blant annet saken til Mustafa Hasan, 18-åringen som skal kastes ut av Norge etter 13 års barndom og hele sin skolegang her, i landet han kjenner som sitt hjemland. Forslaget fikk ikke flertall i Stortinget.

Selv om justisministeren stemte imot SVs forslag, er det likevel besluttet at regjeringen skal nedsette en arbeidsgruppe for å foreta en gjennomgang av klageordningen i Utlendingsnemnda. Den skal imidlertid ifølge justisministeren kun se på saker som gjelder utvisning av foreldre hvor det er involvert barn som er norske borgere eller har oppholdstillatelse i Norge. 

Den skal ikke se på saker med lengeboende barn som etter loven kvalifiserer til opphold på eget grunnlag, lik Mustafa-saken.

Det er oppsiktsvekkende dersom regjeringen ikke samtidig vil vurdere Utlendingsnemndas praksis for lengeværende barn uten foreldre i Norge, som er de mest sårbare. 

Dette spesielt når det finnes flere eksempler på at Utlendingsnemnda tar avgjørelser kun med en nemndleder alene hvor innvandringsregulerende hensyn anvendes foran «barns beste» og «tilknytning til riket» på en så urimelig måte at selv anerkjente advokater har slått alarm til Stortinget. 

De hevder at Utlendingsnemndas praksis i flere saker strider mot intensjonene i både det norske lovverket og internasjonale konvensjoner Norge er bundet av.

Dette gjør at barn i Mustafas situasjon ikke får den rettssikkerheten de har krav på.

Utlendingsnemnda bør heller ikke kunne drøye en beslutning til barnet er fylt 18 år, og dermed begrunne utkastelsen med at vedkommende er blitt myndig. Norge er allerede dømt i EMD (Europeiske menneskerettighetsdomstolen) i 2012, i Butt-saken, som er meget lik Mustafas sak. 

Avgjørelsen fra EMD i Butt-saken er bindende for påfølgende saker av samme art.

Det er over tre år siden at Mustafa ble alene uten moren i Norge, ikke fordi han motsatte seg å reise, men fordi IOM (International Organization for Migration) ikke fant det trygt for ham å reise tilbake til et land hvor han ikke har noen reelle omsorgspersoner.

Justisminister Mæland, ikke Utlendingsnemnda, har ansvaret for at staten Norge overholder prejudikat fra EMD.

I dag er det bare cirka 40 asylbarn med utkastelse som har vært mer enn fem år i Norge. Det er utvilsomt at Utlendingsnemndas praksis bør forbedres, både i saker som Mustafa og andre i tilsvarende situasjon. 

La oss håpe at regjeringen beslutter at arbeidsgruppen også skal vurdere og ivareta deres rettssikkerhet.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.