Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Ukonvensjonelt om demens

– Uten frivillige (les pårørende her) stopper Bærum/Norge, skriver Pamela Hill Griffiths, styremedlem i Pensjonistpartiet Bærum.

– Uten frivillige (les pårørende her) stopper Bærum/Norge, skriver Pamela Hill Griffiths, styremedlem i Pensjonistpartiet Bærum.

Foto: KNUT BJERKE

Jeg er ikke lege, og heller ikke lekmann(-kvinne). Jeg har prøvd å forstå litt av hva demens er.

Da gjør jeg hjernen om til et stort kontorbygg. De forskjellige kontorene har hver sin oppgave. Stort sett går arbeidsdagen sømløst, og praten ved kaffemaskinen er ett av høydepunktene. Der treffes de forskjellige som jobber i bedriften Hjernen AS.

Ett kontor heter Arkiv. Man tenker ikke over at det ryddes plass til nye tanker og at riktig gamle minner kanskje blir digitalisert? Umerkelig blir det stadig mindre plass i arkivet. «Gamle» tanker med røtter i fortiden klorer seg fast og nekter nye å få plass.

Mental Helse Sinnet er et annet kontor. Der går arbeidsdagene også nokså sømløst fordi personen det jobber for, stort sett er fornøyd med livet. Så begynner overtiden. Dette kontoret er temmelig sentralt i dette kontorbygget. Bekymringer over ekstraarbeidet deles kanskje med afasikontoret. Afasikontoret forteller at ordene de passet på, nå er så få at de faktisk har for lite å gjøre. Mens kaffekoppene fylles undrer de seg over denne ubalansen.

Kontoret Rett oppførsel sier seg enig at det kan bli litt for mye overtid. Personen de har kontor hos, oppfører seg annerledes. Dette kontoret er også bekymret.

I det hele tatt er det etter hvert ganske mange kontorer som leter etter en grunn for alle de forandringene som skjer.

Samfunnet rundt oppfatter også deres bekymring etter hvert. Alder for demens er ikke lenger knyttet til et langt liv. Langt eller kort; mange kan rammes av demens uten at hverken personen selv eller de rundt forstår at det faktisk er slik. De ser jo likedan ut. Er man bare trøtt eller er det noe annet?

Uten frivillige (les pårørende her) stopper Bærum/Norge. Ja, ikke sant? Et ektepar blir da en ektefelle som støtter den andre og får livet sitt noen hakk ned. Alle skal jo ha et verdifullt og meningsfullt liv. Den friske ektefellen skal holde alle kontorene i sving, men det som skjer, er at stadig flere kontor blir mørke.

Det er bare tiden det tar.

Demensen har vunnet en mer eller mindre seiglivet kamp om oppmerksomheten.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.