Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Ufritt skolevalg

– Elevene konkurrerer om å komme i posisjon til å kunne velge de mest attraktive plassene på de mest attraktive skolene, skriver innsenderen om «Fritt skolevalg». Nadderud videregående skole har i mange år vært blant de mest populære i Asker og Bærum.

FOTO: EIRA KJERNLIE

Waldemar R. Garntangen fra Asker Unge Høyre skriver i Budstikka 8. juli til forsvar for ordningen som kalles «Fritt skolevalg». Jeg mener ordningen bør fjernes. 

Uttrykket «Fritt skolevalg» burde etter alminnelig norsk språklig logikk bety at man fritt kan velge hvilken skole man vil gå på. Skulle man få til en slik valgfrihet, måtte vi hatt overkapasitet på alle skoler for å håndtere alle mulige valg fra alle elever. Noe slikt er ikke gjennomførbart. Fritt skolevalg finnes ikke i Norge.

Begrepet «Fritt skolevalg» er derfor ren nytale: Det innebærer slett ikke at alle får velge det de vil, men at noen får velge skole først og at resten må ta til takke med det som er igjen. Og enten Unge Høyre liker det eller ikke, så innebærer det at elevene konkurrerer om å komme i posisjon til å kunne velge de mest attraktive plassene på de mest attraktive skolene.

Hovedkriteriet for konkurransen er karakterer. Garntangen mener det er rettferdig, og at det virker motiverende for elevene.

Norsk høyreside hevder gjerne at den er opptatt av individet. Men når det kommer til konkrete valg og beslutninger, så er respekten og forståelsen for at individer er forskjellige ganske liten.

Det er påvist en klar statistisk sammenheng mellom foreldrenes sosiale status og barnas karakterer.

Garntangen har helt sikkert rett i at noen blir motivert av karakterer. Men Garntangen og Høyre vet sikkert at noen tvert imot blir demotivert av karakterer. Årsaker til demotivering kan være at uansett hvor mye elevene strever, så blir karakterene dårlige, eller at elevene innser at de uansett ikke vil få gode nok karakterer til å få velge skoleplass først. Å velge et kriterium for konkurranse som virker motiverende for noen og demotiverende for andre, virker ikke særlig rettferdig.

Man kan også mene, som Garntangen, at karakterer måler hvor hardt man har arbeidet, og at det er rettferdig at de som har jobbet hardt får uttelling for arbeidet. Hardt arbeid bør lønne seg, men jeg er langt fra overbevist om at det alltid er hardt arbeid som ligger bak gode karakterer. Ofte tror jeg at de med gode karakterer har vært heldige i «genlotteriet» og arvet god hukommelse fra sine foreldre. Dette fortjener neppe ytterligere premiering.

Det er påvist en klar statistisk sammenheng mellom foreldrenes sosiale status og barnas karakterer. Vektlegging av karakterer innebærer dermed indirekte å gi fortrinnsrett til de som har vært heldige med sitt «valg» av foreldre, og bidrar til å opprettholde sosiale skjevheter.

Det såkalte «frie skolevalget» har for noen den konsekvens at de får gå på den skolen de ønsker å gå på. For andre fører det til redusert motivasjon, og at de tvinges gå på en skole langt vekk, sammen med andre elever som heller ikke ønsket å gå der. Å kalle dette «frihet», slik Garntangen gjør, tyder på at man har et uklart frihetsbegrep (for å si det forsiktig!).

Det er ikke lett, kanskje umulig, å lage et perfekt system. «Fritt skolevalg» er imidlertid et dårlig system. Det bør fjernes og erstattes med ordninger hvor elever fra nærområdet til en skole har fortrinnsrett der, om nødvendig supplert med spesielle ordninger for spesielle linjer, med opptaksprøver, og kanskje til og med noe (kraftig redusert) bruk av karakterer.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.