Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Tverrfaglig innsats rundt unge lovbrytere

Budstikkas leder 8. august («Noen ganger er fengsel nødvendig») tar opp svært aktuelle problemstillinger knyttet til anvendelse av ungdomsstraff i Norge.

Ungdomsstraffen ble innført i 2014, og rettspraksisen er derfor fortsatt begrenset, men i sommer avsa Høyesterett to dommer som er med på å tegne opp handlinger som er for grove til at en ungdom kan idømmes straff utenfor fengselsmurene.

Les også: Noen ganger er fengsel nødvendig

Les også: Konfliktrådet om overgrepssiktet 19-åring: – Det er kjempeleit

Les også: Trenger flere konfliktmeglere

Konfliktrådet er ansvarlig for gjennomføringen av ungdomsstraff etter at ungdommen er dømt i retten, og som straffegjennomfører imøteser vi den pågående utviklingen av rettspraksis.

Konfliktrådet i Oslo og Akershus har siden oppstarten hatt ansvar for to ungdommer fra Asker og Bærum som er idømt ungdomsstraff. I tillegg har 15 ungdommer fått straffereaksjonen ungdomsoppfølging for forhold som er mindre alvorlig enn dem som gir ungdomsstraff.

Oppfølgingstiden har vært fra fire måneder til ett år. Hittil har alle ungdommene, uansett reaksjon, gjennomført straffen uten nye straffbare forhold.

Det er ulike type lovbrudd som kan føre til ungdomsstraff eller oppfølging. I Asker og Bærum har det vært saker der ungdommene har brukt og oppbevart narkotika, stjålet bil og kjørt ruset rundt i nærmiljøet, slått ned og truet andre, ranet, stjålet eller ødelagt ting.

Saken som Budstikka skrev om, der en 19-åring nå er siktet for voldtektsforsøk av en 15 år gammel gutt, er ikke blant ungdommene vi har hatt ansvar for da han tilhører et annet fylke.

Både ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år som har begått alvorlig og/eller gjentatt kriminalitet. Målsettingen er å forebygge nye lovbrudd og bidra til at ungdommene kommer ut av en kriminell løpebane.

Gjennomføringen administreres av konfliktrådene, og baserer seg på et utstrakt samarbeid med politi, kommunalt og statlig hjelpeapparat, kriminalomsorgen, frivillig sektor, domfelte/siktede og deres verger og nettverk.

Det tverrfaglige samarbeidet starter allerede før ungdommen er idømt straffereaksjonen. Både Asker og Bærum har etablert koordineringsgruppe (KOG) som består av en representant fra barnevernstjenesten, en påtalejurist, en representant fra politiets ungdomspatrulje, SLT-koordinator (SLT = Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet, red.anm.), friomsorgen og ungdomskoordinator fra Konfliktrådet.

Sakens og ungdommens egnethet vurderes av gruppen, og en anbefaling blir gitt før påtale eller domstol ilegger en reaksjon eller dom.

Ungdommene har ulik bakgrunn og utfordringer. Vår hovedoppgave er å identifisere risikofaktorer for nye lovbrudd og finne frem til og koordinere samtidig innsats fra de riktige fagpersonene, sammen med det private nettverket rundt ungdommen.

Reaksjonene krever stor egeninnsats fra ungdommen, og de forplikter seg til å ta ansvar for å endre adferd og livsførsel.

Konfliktrådet skal ikke selv besitte all spisskompetanse, men vi skal forplikte og koordinere andre aktører som har den kompetansen som trengs for å hjelpe ungdommen ut av et kriminelt løp. Dette hentes i det eksisterende tilbudet kommune og stat har.

Ungdomsstraffen har elementer av straff ved at det i gjennomføringstiden settes klare rammer for livet med ulike krav til ungdommen, nedtegnet i en ungdomsplan.

Ungdomsplanen inneholder ofte et element av behandling der dette trengs, og den inneholder et gjenopprettende og ansvarliggjørende element ved at det forventes at ungdommen tar ansvar for lovbruddet i møte med fornærmede.

Mange i lokalsamfunnet blir berørt når lovbrudd begås. Ikke minst fornærmede. Gjenoppretting av skade og ansvarliggjøring er et sentralt prinsipp i konfliktrådenes arbeid, også i sakene med ungdomsoppfølging og ungdomsstraff.

Gjennom møte med fornærmede får begge parter mulighet til å sette ord på hvordan lovbruddet har påvirket dem og finne frem til hva som kan gjenopprettes. Slike møter er frivillige for fornærmede å delta i, men vår erfaring er at mange har ønske om og utbytte av disse møtene.

Konfliktrådet jobber også videre med det vi alltid har hatt tilbud om, møter mellom folk som har opplevd et lovbrudd eller som er i en konflikt.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Det er både straffesaker overført fra politiet og sivile saker der publikum tar direkte kontakt med oss. Felles for alle disse sakene er at det er upartiske meglere som legger til rette for møtene og at det legges vekt på at det er partens egne opplevelser og ønsker som står i fokus. Her møtes unge og gamle, naboer og ukjente.

Vi har stor tro på kraften i møtet mellom mennesker og at de selv er i stand til å finne løsninger, så hjelper vi til med ekstra trygghet og tilrettelegging av dialogen.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.