Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Trafikksikkerhet for våre barns uavhengighet

– Sykling en fantastisk mulighet til å utvide frihetsradiusen sin. Det gjelder oss alle, men spesielt alle under 18 år som har færre valgmuligheter enn vi har, skriver innsenderen.

– Sykling en fantastisk mulighet til å utvide frihetsradiusen sin. Det gjelder oss alle, men spesielt alle under 18 år som har færre valgmuligheter enn vi har, skriver innsenderen.

Foto: KARL BRAANAAS

Et nytt skoleår begynner. Barna har vokst mye over sommerferien i både lengde og modenhet. De er spente på nye utfordringer og gleder seg over å få mer frihet jo større de blir.

Og dette heier også vi voksne på, skal vi tro Harald Eia i serien Sånn er Norge. Det skal visst være typisk norsk å være opptatt av å lære sine barn uavhengighet.

Da er det egentlig ganske overraskende at vi har noe jeg ville kalt en innebygd avhengighet som sannsynligvis få tenker over – avhengigheten av å måtte ha en sjåfør.

Jeg er oppvokst i Tyskland i en kommune rett utenfor München. Mobilitetsmessig kan boområdet sammenlignes med hvordan Fornebu kommer til å bli. Et eldorado for gående og syklende med mange sykkelveier separert fra både biler og gående. 

Fra tidlig på barneskolen gikk og syklet jeg til skolen, venner og trening – helt uten at noen måtte følge meg på grunn av trafikkfarlige situasjoner. Aldri i hverdagen måtte jeg be noen om å kjøre meg. 

Organiserte gå- eller følgegrupper fantes ikke, og det var heller ikke nødvendig. Det føltes som det mest naturlige i hele verden å farte rundt på egen hånd.

Her i Bærum virker det dessverre slik at det mer eller mindre er det vanligste at barn blir kjørt «overalt». Av og til er det helt klart avstanden som gjør det krevende å velge noe annet enn bilen, men som regel er en av hovedgrunnene til mye kjøring av barn og unge mangel på gangveier og sykkelveier og med dette redsel for trafikk.

Det siste blir heller ikke akkurat noe bedre jo flere som velger å kjøre sine barn.

Slik veisystemet er designet frarøver vi dermed våre barn og unge muligheten til å kjenne på denne deilige frihets- og mestringsfølelsen når man kan bestemme og fikse ting selv. 

Når de kan slentre hjem i eget tempo. Prate med venner. Oppdage noen småkryp langs veien. Litt deilig alenetid uten mas fra voksne. Å kunne besøke venner uten å måtte vente på at en forelder har tid til å kjøre deg eller vente på bussen eller vente til bestått førerprøve.

Hadde vi tilrettelagt vesentlig bedre for gåing og sykling, ville det derfor gagnet stort spesielt våre unge håpefulle. De ville fått en helt ny hverdag med mye større selvstendighet. 

Med på kjøpet ville vi voksne fått lettet på tidsklemma, generert mindre trafikk og dermed økt både trafikksikkerheten til barna som gikk og syklet, og sørget for at de som ikke hadde noe annet valg enn å kjøre, ville stått mindre i kø.

Gåing er sunt, billig og enkelt. Blir avstandene litt større er sykling en fantastisk mulighet til å utvide frihetsradiusen sin. Det gjelder oss alle, men spesielt alle under 18 år som har færre valgmuligheter enn vi har.

Begynn med å gjøre områdene rundt alle våre skoler mest inviterende for de myke trafikantene. Helt klart best er det å separere de syklende både fra biler og de gående overalt der det er mulig.

La oss designe verden rundt oss slik at våre barn og unge kan få den uavhengigheten de fortjener!

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.