Tiden for mer eller mindre frustrerte innlegg om syklister blomstrer vel gjerne om våren.

Les også: Ny gang- og sykkelvei langs Røykenveien klar neste år

Les også: Jobbsyklisten Wilhelm (31) sverger til elsykkel og gul vindjakke

2018 ser ikke ut til å være et unntak, men handler det også litt om manglende vilje til å ta hensyn til andre interesser, tidsdisponering og prioriteringer?

Det er her ordet selvsentrert kan passe inn på både gående, syklende og kjørende.

Strekningen Slependen-Sandvika storsenter har jeg kjørt nesten daglig i ti år.

Nei, hvorfor jeg ikke sykler er et annet tema, men etter min mening er det en ganske god gang- og sykkelvei, rimelig godt vedlikeholdt og åpen bortsett fra under de verste nettene i vinter.

Jeg oppfatter også at det er en strekning hvor syklister og bilister har blitt flinkere til å ta hensyn til hverandre: Jeg ser færre farlig situasjoner og at man tar mer trafikkmessige hensyn til hverandre. Kanskje virker Vegvesenets kampanje.

Men gang- og sykkelveien er enda underutnyttet.

Her tror jeg det er ytterligere muligheter for at syklistene kan bidra til å forbedre forholdene.

De bilistene som ikke klarer å beherske seg såpass at de setter liv og helse i fare med hensynsløse forbikjøringer, er det vanskelig å gjøre noe med.

Men ved å bruke sykkelveien mer oppnår man i alle fall å slippe bussene raskere frem, redusere utslipp fra bilene og redusere risikoen for ulykker.

Jeg vil ikke bruke ord som selvsentrert, men forrige ukes opplevelse er ikke noe pluss for syklistenes omdømme: Når man i full «Thor Hushovd»-mundur sykler i veibanen i 20–25 km, tydelig sliten, med tom sykkelsti og en hale av kjøretøy bak seg, ledet av en bussjåfør som selvfølgelig innså at forbikjøring var for farlig slik trafikken gikk, da kan man vel si at her var både miljøhensyn og alminnelig hensyn litt fraværende hos syklisten.

La gå at man som syklende kommer noen sekunder senere frem ved å bruke sykkelveien, men når tempo likevel er beskjedent er det vel greit å bruke denne?

Tenk hvilket bidrag eliminering av slike situasjoner gir for å redusere spenningen mellom bilister og syklende, redusere utslipp fra køen og hjelpe bussene å holde tidtabellen.

Syklisten lokket dog smilet fra hos meg, vel vitende om at hans «personlige» reduserte CO2-utslipp ble ti ganger verre hos de han påvirket.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Det er vel ikke akkurat det vi ønsker med miljøvennlig sykkelbruk.