Kårbø og Hustad refererer til privatiseringen av Gjøvikbanen, men unnlater å nevne at ett selskap fikk monopol på strekningen, nemlig Gjøvikbanen AS.
Les også: Tog på anbud
Les også: Det er lov å tenke nytt, SV
Les også: Nei til tog på anbud
Dessuten fikk Gjøvikbanen AS god starthjelp ved at de fikk til disposisjon nyrenovert materiell, ble tilsluttet NSBs ruteopplysning og avvikshåndteringssystemer og ingen opplæringskostnader for personalet.
Jernbanereformen tar sikte på å splitte opp og privatisere NSB i mange enkeltselskaper i den tro at det vil bli mer effektiv drift og at staten vil spare penger.
Da er det verdt å nevne Oslos borgerlige byråd som splittet Oslo Sporveier i 19 selskaper, flere av dem tomme, i den tro at det ville gi mer effektiv drift.
Hva skjedde? En gedigen korrupsjonsskandale og Vognselskapet som kjøpte inn disse skandaløse Italia-trikkene.
Et markedsliberalistisk effektiviseringseksperiment som kostet Oslos skattebetalere over 1 milliard kroner ekstra, men som hverken Frp, Høyre, Venstre eller KrF ønsker å ta lærdom av.
I 2015 fikk NSB et samlet overskudd fra sine selskaper på 2,8 milliarder kroner og tar sin utbytteandel. Overskuddet er imidlertid fiktivt da staten bidrar betraktelig mer til jernbanen enn det man tar i utbytte.
Med jernbanereformen der man subsidierer utenlandske selskaper for at de skal oppnå overskudd, vil mye av disse overskuddene forsvinne til skatteparadiser enn til statskassen.
Les flere artikler på Budstikka.no/debatt
Med Frp ser det ut til at man må tro på markedsliberalistiske illusjoner og avvise fornuft, erfaringer og realiteter for å presse gjennom reformen uansett om den vil koste skattebetalerne og de reisende aldri så mye.