Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Tillit, tolkning og folkeskikk i Mustafa-saken

– Norge skal sende ham til et land han ikke kjenner, uten språk, uten nettverk, skriver innsenderen om Mustafa Hasan (18).

– Norge skal sende ham til et land han ikke kjenner, uten språk, uten nettverk, skriver innsenderen om Mustafa Hasan (18).

Foto: KARL BRAANAAS

Mustafa-saken påvirker slik at det er vanskelig å være objektiv. 

En splittet familie, og fem ødelagte barndommer. Utsendelse av en 18 år gammel gutt, som har levd her i 13 år. Norge skal sende ham til et land han ikke kjenner, uten språk, uten nettverk. 

Hadde det vært meg (og jeg er faktisk voksen), hadde jeg vært livredd. Jeg skal likevel prøve å være like klok som Mustafa. Han som på tross alt sier «Jeg elsker Norge», mestrer skolen, er sosial, ser situasjonen i et større perspektiv med klokskap, kjærlighet og empati, ønsker å yte, drømmer, håper, kjemper, kjemper, kjemper.

Å rive opp et løvetannbarn fra asfalten han er vokst opp i og kaste ham ut av landet, er bare stygt, og kan ikke forsvares med «innvandringsregulerende hensyn»!

Vi har demokrati i Norge. De som styrer er valgt av folket. Vi har et på mange måter unikt system, som stort sett fungerer bra. 

Nå står vi derimot i en sak der mange tusen engasjerer seg sterkt i en avgjørelse vi mener er inhuman, krenkende og urettferdig.

Når regjeringen og store deler av de folkevalgte på Stortinget, med unntak av SV (støttet av MDG), R og V, velger å forholde seg tause, oppleves det som arrogant og distanserende. Det er dårlig folkeskikk å ikke svare på tiltale.

Stortingets nettsider viser at forslag fra SV fremmet 01.12.20, med bakgrunn i denne saken « … stille retur-saker som berører barn og unge asylsøkere med lang oppholdstid … presiseringer i lovverket», har en foreløpig dato for behandling 23.02.21, altså i god tid etter den opprinnelige utreisefristen. 

Når jeg videre leser at forslag fremmet av KrF, Frp, V og H 03.12.20 « … heve botids-kravet for rett til permanent oppholdstillatelse …» ble ferdig behandlet og iverksatt 18.12.20, så fremstår behandlingstiden som bevisst og tillitsvekkende.

Slik jeg forstår saken er det gjort tolkninger og lagt vekt på en del av loven fremfor en annen. 

Ingen hadde reagert om saken hadde fått et annet utfall. Ingen kunne påstått at det ville fått «samfunnsmessige konsekvenser ved at det åpnet opp for en rekke andre persongrupper», eller stilt spørsmål rundt hvorvidt «vedtaket i praksis belønner regelbrudd» altså om mors påståtte fortielse blir belønnet med statsborgerskap til sønn (ref. stortingsmelding 6.3.4).

Det er i SVs forslag løsningen ligger – loven må presiseres slik at ikke enkeltpersoner i etaten kan fatte livsødeleggende vedtak basert på tolkning.

Et barn måtte flykte. Han vokste opp her. Det er ikke et lovbrudd.

Det er menneskelig å vurdere feil, og det viser styrke når det kan erkjennes. La Mustafa slippe flere rettssaker, et halvt år til med søvnløse netter, utrygghet og mistillit.

Hvis staten isteden lukker øynene og står standhaftig på retten til å håndheve den avgjørelsen som er tatt, slik de i forbindelse med utsettelse av utreisefristen understreker at de vil, da har vi tapt.

Folk roper, regjeringen har et valg, de har makt til å endre lovverk som ikke fungerer, og de bør i det minste svare.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.