Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Tillit og forsoning på Fornebu

– Det er vanskelig å tolke utsagnet om at landet skal stå urørt som en premiss for politisk aksept for utbygging av inntil 11.000 boenheter, skriver Terje Sand, som er tidligere leder av Fornebulandet vel.

Foto: KNUT BJERKE

Aksjonsgruppa for biologisk mangfold og naturopplevelser på Fornebulandet har hevdet og begrunnet mangel på tillit til Bærum kommune – og kommunen har svart, men lite overbevisende.

Vi lister kortfattet grunner til slik mistillit. Men vi ønsker tillit – og inviterer kommunen til et oppspill til forsoning.

Hvorfor?

Medvirkningsprosessene ved utvikling av ny kommunedelplan for Fornebu var forbilledlige – og de fleste forstår at alle innspill ikke finner plass i endelig resultat.

Men det er vanskelig å tolke utsagnet om at landet skal stå urørt som en premiss for politisk aksept for utbygging av inntil 11.000 boenheter.

Hva har skjedd på «landet» som skulle stå urørt?

1. Det er deponert tre høyder – med tåkete begrunnelse.

2. Det er på høydene anlagt rasteplasser – som hverken renholdes eller tømmes for søppel. De fungerer dårlig som rasteplasser, men egnet for utagerende festing. Vi har hatt befaring og diskutert løsninger, men intet skjer.

3. Det er bygget en 4-5 meter jordvoll på den vestre høyden – og stukket noen smale rør inn i vollen. Det er mulig å tenke seg at det skal være kunstige reder for svaler – kanskje. Men selv en ufaglært vil forstå at jordvollen vil eroderes og falle ut i takt med høstværet. Og gjerdet som omkranser «fugleredene», kan neppe sies å være kandidat til en estetisk konkurranse.

4. Det er bygget anleggsveier på kryss og tvers – neppe forskriftsmessig – og helt umulig å forstå hensikt.

5. Inngangsbommen til Storøya er åpnet for fri ferdsel. Der du tidligere måtte ringe «portvakta» for tilgang, har kommunen nå fjernet kampesteinene og gitt fri ferdsel.

6. Betydelige deler av landet er inngjerdet – nesten hele Lilløya. Storøya vest – og nå en stor deler av Storøya sør. Elektriske gjerder holder orden på noen kyr og sauer. Argumentene virker vikarierende. Nå sist at saueprosjektet (de er ellers fjernet nå) angivelig også skal være bra for folkehelsa.

7. De kvadratmeterne som er igjen av slåttenga, er slått – men slåttet ligger og råtner og gjør jorda feitere. Mer egnet for fremmedarter enn vakre engblomster og biologisk mangfold.

8. At kommunen hevder at området ikke er slåtteng, virker nesten komisk da kommunens egne skilt som forklarer hensikten med slåttenga, står igjen på enga.

Ergo skyldes gryende mistillit både mangel på informasjon, manglende evne til å vedlikeholde et flott område og vikarierende og tåkete argumenter for å forsvare tiltak. 

Hvordan gjenskape tillit?

Det all grunn til å håpe at vi kan utvikle Fornebulandet til et eksempelsamfunn. Og mange er åpne for å prøve nye ting for å lære.

Derfor ber vi om to ting: 

1. Fortell oss om planen for landet. Helst involver oss på samme måte ved kommunedelplan 3. 

Utsagnet om at landet skal stå urørt står ikke til troende. Landet er i ferd med å bli ødelagt – grunnet en rekke usammenhengende og dårlig begrunnede tiltak og mangel på dialog fra kommunen. Dette må rettes opp skal tillit gjenskapes.

2. Bruk saueprosjektet som test – fortell klart og tydelig hva som er hensikten.

Prøveprosjekter må ha en tydelig målformulering om å løse et problem eller skape en mulighet. Bare på den måten kan vi lære.

Kan kommunen respondere positivt, skal vi være med på «dialog». Og personlig tror jeg det vil virke positivt for kulturutvikling i kommunen.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.