Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Tiden går – uten sko

OPPGITT: – Dette blir opptakten til ett års offentlig saksbehandling for at en gammal gubbe på 76 år skal få seg sko, forteller Eyvind Kvaale.

Hva er det som går og går, uten å komme til døra?

Før var det klokka, nå er det tiden det tar å få seg et par sko.

For akkurat ett år siden var det tid for å skaffe seg et par nye sko. Det var jo seks år siden sist, og det siste paret så frem til noen etterfølgere.

Siden mine føtter ikke akkurat er kurante, er det ikke bare å stikke innom nærmeste skobutikk.

Takket være et poliovirus som slo seg ned i kroppen min for 74 år siden, nektet høyrebenet mitt å vokse like fort som det andre. Det nektet til og med å lystre ordre om å gå. Jeg var bare to år den gangen, så for meg ble det normalt å halte rundt med et gåben og et stilleben.

Det ble også normalt å oppsøke Sophies Minde sykehus i Oslo for å bli operert, få skinne på beinet og etter hvert for å få laget ortopediske sko, som er skreddersydde sko, der den ene skoen tilpasses gåbenet (normalsko) og den andre det 5 cm kortere stillebenet.

Som stamkunde på sko, ringer jeg Sophies Minde i januar 2018 for å bestille nye sko. Dette blir opptakten til ett års offentlig saksbehandling for at en gammal gubbe på 76 år skal få seg sko.

Det viser seg at jeg må skaffe en ny rekvisisjon fra Nav, til stønad om bistand til å få laget nye sko. Den gamle var bokstavelig talt like utgått som de gamle skoa mine.

Jeg ser ned på føttene mine og må innrømme at de ligner svært mye på dem jeg hadde for 60 år siden, og på de lestene de har hos Sophies Minde.

Men noen i det offentlige helsevesen er tydeligvis redde for at et mirakel har skjedd. Kanskje har høyrefoten plutselig vokst ut og lammelsen er borte?

Her må en etterforskning til. Et gigantisk helseteam organiseres for å avkrefte mirakelet.

Først konsulteres fastlegen, som kan avkrefte mirakelet og videresender konklusjonen til Martina Hansens Hospital, som selvfølgelig ikke har noe med saken å gjøre og heller ikke gir tilbakemelding.

Siden ingen hører mer fra etterforskningsteamet, tar jeg igjen kontakt med fastlegen, som viser seg å være erstattet.

Ny konsultasjon med samme konklusjon, et mirakel har ikke skjedd. Han kaster seg på pc-en og informerer Sophies Minde umiddelbart.

Etter en ukes venting ringer jeg Sophies Minde igjen, men de har ikke fått noen henvendelse, de tar ikke imot elektroniske meldinger, her må Postverket kobles inn.

Etter en tid dukker det opp en «ukjent» henvendelse på mobilen min. Jeg åpner den, og stemmen kvitrer «Det er fra Ullevål sykehus. Det dreier seg om en søknad om fottøy ved Sophies Minde. Vi har sendt Dem en faktura for konsultasjon hos oss, men siden De ikke har hatt noen konsultasjon hos oss skal De ikke betale denne fakturaen. Samtidig får De et skjema De må fylle ut i sakens anledning».

Jeg takker alltid for fakturaer jeg slipper å betale, fyller ut skjemaet som legges i svarkonvolutten som postvesenet og etterforskningsteamet får tar seg av.

Omsider kommer det i posten et vedtak fra Nav, datert 27. november 2018, om at jeg får «støtte til sydde sko på samme grunnlag som tidligere» og at «…. egenbetaling til ortopedisk verksted. For voksne er satsen 660 kr per par.»

Halleluja, etterforskningsteamet kan ikke se at min høyrefot har vært utsatt for noe mirakel. Den er akkurat som forrige gang jeg fikk støtte.

Min ortopediske skomaker tok meg vel imot på Sophies Minde den 12. desember 2018 og lovet meg sko før februar 2019. For sikkerhets skyld bestilte jeg to par.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Jeg vil med dette ønske hele Helse-Norges granskningsteam et riktig Gått År!

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler