Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Terningkast på anmeldelse av skolerevyene?

Askerrevyen «Metafor» fikk terningkast 3, og det får artikkelforfatteren til å stille spørsmål ved Budstikkas praksis rundt revyanmeldelser.

Foto: EVA GROVEN

Kvalitet på skolerevy er en relativ størrelse.

 Budstikka har sine kriterier: Rød tråd i revyen? Nyskapende? Kulisser og musikk? Så rulles terningen. Skal Budstikkas primære oppgave være å rangere revyene i lokalmiljøet vårt, plukket ut vinnere og tapere i nabolaget fordi det har en verdi i seg selv? I dialog med kultursjef, Marianne Vinje formidles det at Askerrevyen kan trøste seg med at Vallerrevyen fikk terningkast 4. Er det lurt å ta rollen som skolerevysensor, Budstikka?

Å lese anmeldelsen av Askerrevyen, publisert på nettsidene 30. januar, er et grelt eksempel på sensortilnærming: Revyen er veiet og funnet for lett. Avisens kultursjef, Marianne Vinje slår fast at revyens bane er at den «aldri blir veldig gøyal eller original». Etter publiseringen skal forestillingen spilles seks ganger.

Askerrevyen er ikke perfekt. Men den er hjemmelaget, tuftet på ungdommelig skaperglede og dugnad. Laget fra bunnen, med humor for den med godt humør, fellesskap og mye varme. Helt uten profesjonelle. Det er altså seks muligheter til forbedring og læring. Hva om kultursjefen hadde gitt ungdommen noe å ta med videre i forestillingene slik at veien ble noe å lære av? Eller er det å svare «utenfor oppgaven» deres, Budstikka?

Vi trenger slike revyer, upolerte og ærlige. Hvorfor det? Fordi samfunnet vil a behov for aktører som tør å stå frem med gode, uferdige idéer, laget i fellesskap. Når denne generasjonen sammen skal løse morgendagens utfordringer, vil det da ikke være lurt at vi voksne har gitt dem mulighet til å trene entreprenørånd og samarbeid?

Så kom dommen. Veiet og funnet bare delvis god nok av lokalavisen.

I Asker og Bærum er det ei heller for lite konformitetspress. Statistikken over ungdom som sliter i lokalmiljøet vår er grell. Skal vi få has på vårt særegne bygdedyr: presskulturen som forteller ungdommene våre at de skal være veltrente, perfekte, polerte og høyt presterende på alle nivåer, må lokalavisen også ta sin skjerv. Ungdommen vår trenger et skikkelig voksent heiakor for iver, skapervilje som anerkjenner det uperfekte.

I dialog med avisen, blir det formidlet at alle ungdommene ber om terningkast og derfor er det rett å gi dem det. «Alle» ungdommene forteller også at det ikke er uro for å vise frem egenproduksjonen for foreldre og venner som har gjort dem nervøse de siste dagene. Det er terningkastet, anmeldelsene på trykk og på nett de fryktet mest. Så kom dommen. Veiet og funnet bare delvis god nok av lokalavisen. Det var grunn til uro. Hvem hadde voksenansvaret her?

Godt er det at Aftenposten omtaler revyen som: «en uslepen diamant». Det er omtale ungdommen kan vokse med, som gir tro på å løse utfordringer i fellesskap og stå frem med upolerte produkter tuftet på gode ideer. Samfunnsmandatet – og å bygge godt lokalsamfunn «går ikke helt på skinner», denne gangen Budstikka. Jeg lar terningen ligge, Budstikka. Forhåpentligvis er avisen egentlig også en «uslipt diamant» og tar straks inn over seg at: «It takes a village to rise a child».

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.