Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Takk til dere som dro på fjellet

– Det har vært fred og ro. Stille vann. Fantastisk. Ikke en lyd som ikke hører naturen til. Bare stille, skriver innsenderen om påsken på fjorden. Bildet er tatt fra kajakkanlegget til Asker Skiklubb ved Holmen fjordhotell 1. påskedag.

– Det har vært fred og ro. Stille vann. Fantastisk. Ikke en lyd som ikke hører naturen til. Bare stille, skriver innsenderen om påsken på fjorden. Bildet er tatt fra kajakkanlegget til Asker Skiklubb ved Holmen fjordhotell 1. påskedag.

FOTO: PRIVAT

Takk til alle dere som dro på fjellhytta i påsken!

Det betyr et eldorado for oss som fikk «vannvidda» (les Indre Oslofjord) for oss selv, uten brølende båter og bølger, uten diesellukt i nesa og hoiing og skriking over ripa.

Det har vært fred og ro. Stille vann. Sel i Leangbukta (hvem hadde trodd det!) og ved Rauskjæra, ærfuglkurtise overalt, måker på reir på øyer og skjær. Grågåsploger på himmelen og ulike ender skvatrende i fjæra. Stillits og rødstrupe har sunget om kapp i skogen. Vi har hørt det fra langt der ute på fjorden. 

Fantastisk. Ikke en lyd som ikke hører naturen til. Bare stille.

Det er lett å glemme at vi mennesker egentlig er en del av naturen. Men vi kommer på det nå, i slike stunder da vi føler oss i ett med den.

Når det er en menneskerett å ha båt med motor (som det unektelig synes å være her i Asker og Bærum), er det lett å bli litt bekymret for gangsynet til folk.

På fjellet er det bannlyst med scooterkjøring på den vite solbadende vidda, for der skal jo skifolket og påsketuristene rekreere. Man skal oppleve fred og ro. Komme til hektene igjen fra byens larm og hektiske høygir. Men på vannvidda som ligger rett utenfor stuedøren til folk, der skal man kunne bråke og støye, tullekjøre i fykende fart og forurense i mange modaliteter.

– Det er lett å bli litt bekymret for gangsynet til folk, skriver Helga Brun, her sammen med Knut Øvergaard, som også er medlem av kajakkgruppa i Asker Skiklubb.

– Det er lett å bli litt bekymret for gangsynet til folk, skriver Helga Brun, her sammen med Knut Øvergaard, som også er medlem av kajakkgruppa i Asker Skiklubb.

FOTO: PRIVAT

Det må oppleves som et frådende brøl. Stakkars sel. Du må ikke finne på å dukke hodet ditt opp i Leangbukta igjen før i november. Nå begynner nemlig båthelvetet på vannet godt hjulpet av vannscooter-råningen. Ingen bryr seg vel om nye eller gamle fartsgrenser, kommunale reguleringsforskrifter eller det totale fravær av håndheving fra offentlig myndighet.

Fjorden blir kjørt i filler på det viset. Ikke bare for oss kajakkpadlere, men for fisk og fugler, for delfiner og sel. For alt som vi lever sammen med på denne lille flekken på jorden vår. Hva hjelper det vel å frede fjorden for all fiskeaktivitet, når vannspeilet koker av båter?

Nå begynner båthelvetet på vannet.

Det er vanskelig å forstå at man på land gjør alt man kan for å regulere og begrense utslipp i luften, redusere støy og å sikre allmennheten for mulighet til umotorisert rekreasjon i skogen/marka og på fjellet. På vann gjør man det stikk motsatte. Der skal det mot til å padle ut på vannspeilet en fin sommerdag. Du risikerer nemlig å bli kjørt ned eller veltet av båtbølger som bryter.

Vi mennesker har et valg. Vi har en fri vilje og en sunn fornuft. Koronapandemien har lært oss mye om fellesskapet vårt og ansvaret for hverandre. Det er blitt klart for alle og enhver at vi er avhengig av at alle i samfunnet tar tak. 

La oss gi en håndsrekning til dyrelivet i, og ved fjorden. De trenger en dugnad nå. La båten ligge og ta seil eller åre fatt. Før det blir natt.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.