Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Ta vare på jordbruksarealene

Planutvalget i Bærum på befaring ved tomten for de planlagte omsorgsboligene i Busoppveien-Brekkeski på Rykkinn. – Et godt eksempel på en stor utfordring for jordvernet i Norge, skriver innsenderne.

Planutvalget i Bærum på befaring ved tomten for de planlagte omsorgsboligene i Busoppveien-Brekkeski på Rykkinn. – Et godt eksempel på en stor utfordring for jordvernet i Norge, skriver innsenderne.

Foto: Knut Bjerke

7 dekar dyrket mark på Brekkeski i Bærum har skapt debatt de siste månedene.

Jordbruk eller omsorgsboliger har vært temaet. 

Det lille jordet utgjør ikke mer enn 0,05 prosent av Bærums jordbruksareal. Hvorfor så mye engasjement for så lite? For å belyse dette spørsmålet må vi zoome ut litt.

For det første er Brekkeski et godt eksempel på en stor utfordring for jordvernet i Norge.

Nesten 25 prosent av Norges jordbruksareal ligger mindre enn en kilometer fra en by- eller tettstedsgrense. Mye av denne bynære matjorda har i tillegg høyt produksjonspotensial. Halvparten av nedbyggingen mellom 2004 og 2015 skjedde mindre enn en kilometer fra en by-/tettstedsgrense. 

I Bærum ligger nesten 90 prosent av jordbruksarealet i eller nær et tettsted. Nesten alt jordbruksareal i Bærum ligger altså der nedbyggingspresset er størst.

Jordbruksareal nær bebyggelse blir dessuten oftere forstyrret på grunn av gravearbeider relatert til naboeiendom. Slik som på Brekkeski kan det føre til at jordkvaliteten blir forringet. Dette oppgis deretter som årsak til at arealet kan bygges ned. Jordvern handler ikke bare om å unngå nedbygging, men også om å ivareta jordkvaliteten.

For det andre er jordbruksarealene rundt Oslofjorden spesielt viktige for norsk matproduksjon.

Bærum har cirka 14.500 dekar jordbruksareal. Det gjør Bærum til en forholdsvis liten jordbrukskommune. Men det er ikke bare kvantitet, men kvalitet som betyr noe for matproduksjonen. Over 80 prosent av jorda i Bærum har svært god jordkvalitet. 

Nesten alt jordbruksareal i Bærum ligger der nedbyggingspresset er størst.
Hege Ulfeng er rådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Hege Ulfeng er rådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

FOTO: PRIVAT

I tillegg kommer et gunstig klima. Bærum kan fø nordmenn med både mathvete og en rekke grønnsaksslag. Mye av jordbruksarealet i kommunen er dessuten sammenhengende. Ifølge brev fra Landbruks- og matdepartementet 1. oktober 2018 skal jordvernet håndheves spesielt strengt i de beste jordbruksområdene.

Linda Aune-Lundberg er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Linda Aune-Lundberg er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

FOTO: PRIVAT

For det tredje er Brekkeskijordet ikke et enkelttilfelle. Til tross for prima jordkvalitet og godt klima har kraftig befolkningsvekst ført til tap av mye matjord. Statistikk tyder på at det har blitt borte over 9.000 dekar jordbruksareal i Bærum siden 1965.

Det handler heller ikke bare om Bærum. Det handler om tusenvis av omdisponeringer over hele landet. Det gjelder 16 dekar til barnehospits i Kristiansand og 200 dekar til boliger i Ørsta. Det gjelder 28 dekar som Biltema ønsker seg i Horten og 100 dekar avsatt til travbane i Orkland i Trøndelag osv. osv.

I tillegg kommer veibygging, jernbaneutbygging og landbrukets egen byggevirksomhet. Det er summen av alle de små og store omdisponeringene spredt rundt omkring i landet og over tid, som gjør utslag. De siste årene har den faktiske nedbyggingen, ifølge SSB, vært på over 8.000 dekar per år.

Og til slutt – selv et lite jorde på 7 dekar gir mat. Bonden som har drevet de 7 dekarene på Brekkeski, kan fortelle at det lille jordet har gitt bra grasavlinger. Ifølge beregninger fra Nibio kunne arealet produsert nok melk til drikke og matlaging for 63 personer hvert år. Produserer vi mindre mat selv, må vi importere mer fra utlandet.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.