Syklist – kostnadsbombe og klimaversting?

PÅ TO HJUL: – Bruk gjerne sykkel når du føler for deg, men ikke som tvang, skriver innsenderen. Her fra Vollsveien i Bærum.

PÅ TO HJUL: – Bruk gjerne sykkel når du føler for deg, men ikke som tvang, skriver innsenderen. Her fra Vollsveien i Bærum. Foto:

Av

Tidens mest vedvarende (?) debatterte nasjonale tema:

DEL

På den ene siden det nasjonale målet om å begrense CO2-utslipp ved blant annet å sykle mer, på den annen den unisone irritasjonen blant bilister og gående over rabiate syklister.

Les også: Nei til flere sykler

Det første med tvilsom realisme. Det andre med bakgrunn i en opplevd realitet.

Er det ikke på tide med litt bakkekontakt her? Å vurdere muligheter og sannsynligheter ut fra fakta? Og revurdere utopiske planer?

Her er de sentrale momentene, slik jeg ser dem:

  • Klimagevinsten. Hvis flere sykler i stedet for å kjøre bil – mindre CO2-utslipp? Teoretisk – ja, men i praksis er det slik at bare én syklist i kjørebanen sinker fossilbilene kraftig, noe som igjen fører til mer utslipp. Er det regnet på dette? CO2-effekten blir naturligvis mindre, jo flere elbiler vi får på veien. Men da er det vel heller ikke nødvendig å sykle mer?
  • Klimaet i Norge. Det vises ofte til byer som København og Amsterdam, der det er bortimot en million sykler (bare reis ned og se). Disse byene er paddeflate, og de har sommerføre året rundt. Våre byer har noe som heter vinter og snø, samt en god del skikkelig dårlig sykkelvær. Svært få sykler da, og vil svært lite sannsynlig gjøre det i fremtiden, heller. Med mindre vi får innebygde og oppvarmede sykkelveier.
  • Samfunnsøkonomi. Å bygge ut nye sykkelveier er antagelig ekstremt dyrt – og enda mer i forhold til antall syklende og syklet strekning. Hvis syklistene uteblir fra disse nye, dedikerte veiene, er resultatet enda en feilslått strategi. Og bortkastede penger – våre penger. Kan noen fortelle meg hva de planlagte sykkelveiene langs nye E18 vil koste? Og hva kommer de som er planlagt i Asker til å koste oss?
  • Feige politikere. Politikere flest er sikkert oppegående mennesker, og de skjønner antagelig at det er en god porsjon ønsketenkning i målene om å flytte biltrafikk over på sykkel. Men i dag er det slik at «klima» og «CO2» trumfer det meste – ingen tør protestere eller etterspørre realismen i slike planer. Igjen – er det slike prioriteringer vi ønsker? Har ikke samfunnet en lang rekke bedre formål å dekke?
  • Trange byer. Med for eksempel København som eksempel igjen – her har svermen av syklister dedikerte, brede sykkelbaner omtrent gjennom hele byen, fordi mange av hovedgatene alltid har vært svært brede. Våre byer har lite av denne luksusen – prioritering av dedikerte sykkelbaner betyr til dels dramatiske endringer i fremkomstmulighetene med bil. Eller rivning av byggemasse. Og igjen – dette blir dyrt, svært dyrt.

Poenget mitt er rett og slett at vi er i ferd med kaste bort skattepengene våre på tiltak vi ikke trenger og ikke bør prioritere. Vi har i dag grei kapasitet for å ta unna aktuelt sykkelbehov, og vel så det (i hvert fall i våre kommuner). I en ikke fjern fremtid vil biler flest gå på strøm.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Bruk gjerne sykkel når du føler for det, men ikke som tvang. Trenger du mosjon – kanskje er det vel så sunt å bruke føttene? Og sikkerhetsmessig tryggere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags