Sykling og prioriteringer

SYKKELFORKJEMPER: – Vedtar man da å prioritere noe, må man velge det ene fremfor noe annet – i dette tilfellet skal syklende og gående velges fremfor bilister, skriver Morten I. Kerr.

SYKKELFORKJEMPER: – Vedtar man da å prioritere noe, må man velge det ene fremfor noe annet – i dette tilfellet skal syklende og gående velges fremfor bilister, skriver Morten I. Kerr. Foto:

Av

Planer og politikk. Så er sykkelsesongen i gang igjen – også for Bærums politikere og lesere av og debattanter i herværende avis.

DEL

Rekordtidlig, vil nok mange hevde. Det begynte med stort oppslag i Budstikka 2. januar, der helårssyklist Kjetil Martinsen – med rette – sådde tvil om kommunens sykkelstrategi, nylig behandlet i hovedutvalg for miljø, idrett og kultur.

Les også: – Sykkelmålet til Bærum er ekstremt ambisiøst

Les også: Sykkelstrategi på lavgir

Ambisjonene i planen er å gjøre det attraktivt for alle å sykle i Bærum og derigjennom øke sykkelandelen til 7 prosent innen 2025 og 20 prosent fem år senere – ganske ambisiøst, tatt i betraktning dagens 3 prosent sykkelandel.

I kommunens klimaplan skal syklende og gående prioriteres fremfor bilister (Budstikkas leder 8. januar). Det står faktisk «prioriteres».

Les Budstikkas leder her (+): Målene må være realistiske

Her kreves det en oppklaring: Prioritere: 1) gi forrang til (noe) (og dermed velge bort noe annet) 2) sette opp i rangordning (NAOB).

Vedtar man da å prioritere noe, må man velge det ene fremfor noe annet – i dette tilfellet skal syklende og gående velges fremfor bilister.

I behandlingen i hovedutvalg for miljø, idrett og kultur av sykkelstrategien skal sykkel blant annet være et «prioritert transportmiddel» – flott!

Tilbake til den politiske hverdagen og politikeres definisjon av å «prioritere»: «Vi kan ikke være med på at det innføres restriksjoner. Med slike tiltak blir det verre og verre å kjøre og parkere bil, det er vi ikke interessert i», – ikke overraskende uttrykt av Frps Yngve Bjerke.

Heller ikke Høyres Morten Skauge vil «straffe» bilistene for å prioritere syklistene. Han foreslår for eksempel å senke ambisjonene og sette mål som er mulige å nå, og der det er sammenheng mellom mål, økonomi og konkrete tiltak som iverksettes.

«Politiske prioriteringer». Festtaler og realpolitikk. Og Budstikka melder seg på – avisen som i mange år har vært en solid støttespiller for syklistene: «Vi tror også at alle slike endringer må baseres på gulrot og ikke pisk dersom de skal bli forstått og akseptert blant folk flest.»

Det må gjerne prioriteres så lenge det ikke går ut over det transportmiddelet som har vært høyt prioritert siden 1960 – les gjerne NAOBs definisjon over en gang til!

Til slutt: Pareto-optimum, introdusert av Arne Bjonviken i leserinnlegg 7. januar. Det kan virke som det er en himmelstormende motsetning mellom forandringer basert på prioriteringer og Pareto-optimum-løsninger.

Jeg skal likevel gjøre et forsøk på å få i pose og sekk:

1. Ved å opprettholde dagens prioriteringer i Bærum vil bilbruken og køene øke, mens syklistene vil fortsette å føle seg forfordelt – slett ikke noe Pareto-optimum. Og ikke i overensstemmelse med kommunens klart uttalte (men kanskje ennå ikke helt vedtatte?) sykkelstrategi og klimaplan.

2. Ønsker man derimot å treffe konkrete tiltak basert på prioriteringer og klart uttalte mål der gående og syklister gis forrang – kan bilbruken begrenses, kostbare infrastrukturplaner skrinlegges eller modifiseres, folkehelsen forbedres gjennom økt fysisk aktivitet (og det er her den store økonomiske gevinsten for alvor slår inn), forurensning og trafikkstøy reduseres – og ikke minst: Det kan gjøres mer fremkommelig for dem som virkelig har behov for å kjøre bil.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

En «vinn-vinn»-situasjon – en moderne Pareto-optimum-løsning? Med glad sykkelhilsen og gode sykkelopplevelser for 2019!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags