Opprustning av sykehjem er nødvendig

BEHOV: – Behovet for flere sykehjemsplasser er ofte blitt bortforklart. Både kapasitet og kvalitet må oppgraderes. Pasientene lider av alvorlige, langvarige og sammensatte sykdommer, skriver innsenderen.

BEHOV: – Behovet for flere sykehjemsplasser er ofte blitt bortforklart. Både kapasitet og kvalitet må oppgraderes. Pasientene lider av alvorlige, langvarige og sammensatte sykdommer, skriver innsenderen. Foto:

Av

Kjell Sandanger, leder i Asker Pensjonistparti, tar i Budstikka 14. august opp en rekke viktige problemstillinger som er aktuelle for fremtidens eldreomsorg.

DEL

Jeg er helt enig i hans synspunkter om at vi trenger bedre boliger, omsorgsboliger og mer omfattende hjemmebaserte omsorgstjenester.

Les også: Hjem for de eldre

Les også: Utbygging på Billingstad

Om behovet for fremtidig sykehjemsdekning er hans påstand: «Sykehjem»-begrepet må fjernes», og fremtidens løsning for eldre blir «små enheter hvor pleie og omsorg lett kan integreres».

Dette er en altfor enkel problemstilling som jeg er uenig i, og som jeg vil utdype nærmere.

Min bakgrunn er tidligere ansatt i offentlig helsetjeneste i kommune, fylke og sentral helsetjenesteforvaltning. Utviklingen i eldreomsorgen har jeg fulgt på nært hold siden 1960.

Satsingen på god eldreomsorg startet med stor entusiasme på 1960-tallet. En viktig milepæl var sykehusloven fra 1970 som etablerte begrepet sykehjem og plasserte ansvaret på fylkeskommunen.

Det er trist å måtte konstatere at til tross for høy målsetting og velment innsats fra regjeringer av mange farger gjennom mer enn 50 år, har vi aldri fått den gode eldreomsorgen vi håpet på.

Planleggingen har ofte vært god, men økonomien for knapp. Resultatet ble redusert utbygging og mangelfull bemanning.

Dagens debatt minner mye om argumentasjonen i 1988 da kommunene overtok sykehjemmene. Forventningene var store under slagordet: «Vi tenker nytt. Styrket hjemmebasert omsorg skal redusere behovet for dyre sykehjem.»

Slik gikk det ikke. Hjemmebasert omsorg er blitt bedre, men ikke god nok. Flere nyere publikasjoner viser at realiteten etter 30 års kommunalt ansvar er at sykehjemsdekningen fortsatt er mangelfull.

Vi trenger en omfattende opprustning av alle nivåene i eldreomsorgen.

1. Hjemmebasert omsorg er fundamentet i eldreomsorgen:

Dagens hjemmetjenester er ikke gode nok. Mange eldre tilbringer store deler av tiden i passivitet og ensomhet. Økonomisk innstramming har ført til underbemanning, og ansatte arbeider under urimelig tidspress. Mange frykter at urealistisk tro på effektivisering og IKT kan øke ensomheten.

Regjeringens nye reform «Leve hele livet» legger stor vekt på at gode tiltak som mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene kan bidra til å motvirke denne tendensen. Dette gjelder alle ledd i eldreomsorgen.

2. Døgnbetjente omsorgsboliger:

Det bør satses mer på betjente omsorgsboliger for mennesker som ikke bør bo alene, men ikke trenger sykehjemsplass. Dette kan lette presset på sykehjemmene. Det kan vises til gode erfaringer fra Danmark.

3. Sykehjem:

Sykehjemmene er medisinske institusjoner som skal gi kvalifisert behandling og omsorg. Behovet for flere sykehjemsplasser er ofte blitt bortforklart. Vi hører ofte at behovet for sykehjem blir mindre fordi folk blir sunnere, lever lenger, samtidig som tilpassede boformer og hjemmetjenestene styrkes og kan erstatte sykehjem.

Det er ikke så enkelt. Barn fra de store fødselskullene 1940–60 begynner å bli gamle, og folk lever lenger. Med stigende alder øker alvorlige sykdommer og tilstander som trenger ressurskrevende omsorg.

Sykehjemmene endrer karakter. Både kapasitet og kvalitet må oppgraderes. Pasientene lider av alvorlige, langvarige og sammensatte sykdommer.

Tallet på pasienter med alvorlig demens øker sterkt. Mange er i livets sluttfase.

Utviklingen av moderne teknologi og IKT gjør det nå mulig å overføre kompetansekrevende behandling fra sykehus til sykehjem. Sykehjemmene får en viktig rolle som «sykehusenes forlengede arm» og kan avlaste sykehusene, jf. Samhandlingsreformen.

Det er mange eksempler på ansvarsfraskriving, dårlig kommunikasjon og vridningseffekter. Staten peker på at kommunene ikke oppfyller sine plikter, mens kommunene hevder at staten ikke sørger for nok penger.

Resultatet blir prioriteringer hvor tjenestene settes opp mot hverandre, uten vinnere.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Utviklingen av en god fremtidig eldreomsorg krever økt innsats både fra staten og kommunene. Det er nok av oppgaver som må sees i sammenheng med at kommunene har et totalansvar som omfatter folkehelsearbeidet, helsestasjoner, skolehelsetjeneste, rehabilitering, fastlegeordningen, hjemmebasert omsorg, omsorgsboliger og sykehjem.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags