Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Stopp kuttene for skolebibliotekene

– Bærums partier burde stå i kø for å reversere kuttene og øke bibliotekarenes stillingsbrøk til en hel stilling per skole, skriver innsenderne.

Foto: KNUT BJERKE

Skolebibliotekarenes oppgaver kan ikke digitaliseres bort. Skolebarna i Bærum får et dårligere bibliotektilbud når vedtatte kutt straks trer i kraft.

I 2018 forslo rådmannen i Bærum å kutte et betydelig beløp under posten «skolebibliotek». Begrunnelsen var at prosjektet «Digital skolehverdag» gjorde dette mulig. Innføringen av iPad betydde i rådmannens verden at det ikke er like stort behov for bibliotekarenes daglige bidrag og faglige kompetanse.

Kortslutningen fikk gjenklang hos flertallet i det forrige kommunestyret. Elever, lærere og foreldre protesterte massivt, og i Budstikka 14. november 2018 het det: «Flertallspartiene Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti med Ida Ohme Pedersen, Anne Lene W. Hojem og Astrid-Therese Theisen vil stoppe rådmannens forslag om kutt i skolebiblioteksordningen i Bærum.»

Dermed burde saken være løst. Men utspillet fra partiene viste seg å være en halvsannhet. Kuttene ble ikke stoppet av Høyre, KrF og Frp, bare utsatt i to år. Derfor reduseres potten til skolebibliotekene fra dagens 14,3 millioner kroner per år til 13,6 millioner fra 2021 og til 12,9 millioner fra 2022. Stillingsbrøkene til skolebibliotekarene krymper og krymper.

Denne politiske taktikken er velkjent. Den går ut på å utsette det ubehagelige når det stormer, for å vise handlekraft, og slå fast at kuttene skal gjelde «en annen gang». Og nå står kuttene for døren, om ikke politikerne snur og sikrer bevilgningene for 2021 og 2022.

I februar var Liv Klevstrand, skolebibliotekar på Jong skole, bekymret og skrev i Budstikka: «Vi har nylig fått nedslående statistikk over hvor mange bøker barn og ungdom leser i året. Flere barnebokforfattere melder om minkende evne til konsentrasjon og innlevelse når de besøker skoler. Det nye kommunestyret bør vurdere dette.»

Vi er enig med den kloke skolebibliotekaren i at det grelle kuttet må sees i lys av elevers minkende interesse for bøker og at forfattere melder om svakere evne til konsentrasjon og innlevelse. 

Flere vektige grunner tilsier at kuttene er elendig politikk.

Flere vektige grunner tilsier at kuttene er elendig politikk:

  • Politikere må skjønne at ikke alle kommer fra hjem der man blir lest for eller eksponert for litteratur. Derimot er alle barn på skolen jevnlig hos skolebibliotekaren for å bli lest for og få inspirasjon til valg av nye bøker. Hvert barn blir sett.
  • Å bli tatt på alvor og inspirert av en «leseambassadør» som skolebibliotekaren, legger grunnlag for videre lesing. Lesing øker begrepsforståelsen og forståelse i det hele tatt, det gir glede og nytte for den enkelte og for samfunnet.
  • Skolebibliotekarene lærer barna å manøvrere i den store mengden informasjon som omgir dem fra tidlig alder. På skolebiblioteket får barna informasjonskompetanse og undervisning i kildekritikk. I vår «fake news-tidsalder» er dette livsviktig for den enkelte og for demokratiets kår.

Bærums partier burde stå i kø for å reversere kuttene og øke bibliotekarenes stillingsbrøk til en hel stilling per skole. Det er ikke for sent for kommunestyret å snu.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.