Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Stengte kirker – logikk, fornuft eller dårlig dømmekraft?

– Dersom politikerne tror på at de ferdigvaksinerte er «trygge», så bør kirken åpnes for aldersgruppen 70+, skriver innsenderen. Her Jar kirke.

– Dersom politikerne tror på at de ferdigvaksinerte er «trygge», så bør kirken åpnes for aldersgruppen 70+, skriver innsenderen. Her Jar kirke.

Foto: KARL BRAANAAS

I Bærum er kirkene fremdeles lukket. 

Den norske kirke har vært et samlingssted fra slektsledd til slektsledd. Spesielt er kirken et sted for overgangsriter i livet; dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. 

Dåpen var vårt første møte med kirken, slekt og venner var til stede som faddere og gjester. Fadderne hadde et spesielt omsorgsansvar for denne nyfødte babyen. Barnet vokste og ble snart en ivrig og nysgjerrig ungdom. 

Liv Wergeland Sørbye er tidligere KrF-representant i Bærum kommunestyre.

Liv Wergeland Sørbye er tidligere KrF-representant i Bærum kommunestyre.

FOTO: PRIVAT

For en uke siden fikk jeg noen spørsmål av et barnebarna som hadde en hjemmelekse. Jeg skulle besvare om jeg fikk velge om jeg ville konfirmeres kristelig eller ikke? Et par dager senere fortalte han at de aller fleste av besteforeldrene hadde konfirmert seg i kirken.

Etter endt realskole og eventuelt gymnas måtte flere av oss forlate hjemstedet for å skaffe oss jobb eller ta videre utdanning. På studiestedet fikk vi nye impulser og venner. En stor andel av oss traff en kjæreste. For mange var det brudens hjemstedets kirke vi ville vies i.

Familiebåndene var ofte sterke, og vi hadde nær kontakt på tvers av generasjoner. Vi ble vitne til at våre besteforeldre og senere våre foreldre ble gradvis skrøpelige. Begravelser var et viktig samlingspunkt. Her møttes slektninger, naboer og venner som tok del i den siste avskjed.

Døden er en naturlig del av livet. Slekt skal følge slekters gang. Det er langt sterkere når vi måtte ta avskjed med yngre familiemedlemmer. Da er kirkens ritualer og høytidelige ramme rundt avskjeden viktig for oss.

Allehelgensdag har fra gammelt av vært en religiøs høytid for å minnes våre døde. I moderne tid kjenner barna bedre til halloween og dens «trick or treat».

For mange av oss er kirken en del av vår kulturelle hverdag. Kirkeårets inndeling er nært knyttet opp til høytider kombinert med fridager fra skole og arbeid. Offentlige og private merkedager som advent, jul, faste, påske og pinse, er nedfelt i kirkeårets kalender. 

Det var aldri plassmangel, her kunne vi sitte tett i tett. Disse faste ritualene har de siste 18 månedene innskrenket seg til mindre lukkede grupper. Det føles nesten slik at noen ønsker at kirken og dens handlinger skal bli så fremmedgjort at færre og færre vil søke seg dit.

Under koronapandemien har den norske kirke fulgt retningslinjene som Folkehelseinstituttet og regjeringen fastsetter. Kirkelokalene er viselig innredet og er tilrettelagt for å hindre smitte.

I Bærum har de eldste aldersgruppene og personer i risikosonen fått sine to vaksiner. Flere av disse ferdig vaksinerte er trofaste kirkegjengere. Dersom politikerne tror på at de ferdigvaksinerte er «trygge», så bør kirken åpnes for aldersgruppen 70+. Disse har i lengre tid vært isolert, både fra familie og venner.

Mange savner våre åpne kirker som skiller mellom helg og hverdag, glede og sorg. Vi vet at ansatte tar vare på oss, og med to meters avstand er det likevel rom for mange. 

Det er ulogisk at i vår kommune skal kirkene fremdeles være stengt, mens mange ferdigvaksinerte planlegger tur til utlandet.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.