Bærum kommune har en sterk økonomi og et stort handlingsrom, noe rådmannen også innrømmer.

Les også: Satser på de aller svakeste

Les også: Store investeringer frem til 2021

Det er positivt. Det samme er løftet hans om at alle tjenesteområdene skal få full uttelling for økingen i folketall og for pris- og lønnsveksten.

Men dette går ikke i hop med forslaget om å gi færre kroner til svært mange av tjenesteområdene.

De to store sektorene, barn og unge og bistand og omsorg, vil i realverdi få 2,5 prosent mindre til driften enn de fikk i 2017.

Administrasjonen skjermes fra disse kuttene. Dette illustrerer en utvikling der det er de som møter innbyggerne som må bære konsekvensene av en innstramming.

Bare den minste sektoren, miljø, idrett og kultur, skal få mer enn i år, hele 6 prosent øking i antall kroner justert for prisøkningen.

Hva som skal skjæres er vanskelig å finne ut av. Forslaget til handlingsprogram er dessverre ikke skrevet for å gi kommunens innbyggere en enkel oversikt over hvilke endringer som foreslås med de konsekvensene det får.

Altfor mye forutsetter en nokså inngående kjennskap både til kommunens drift og kommunens langtidsprogram. På altfor mange områder mangler en skikkelig sammenligning med hva kommunen bruker inneværende år og i fjor.

Tidligere var det lettere å se hva som skulle skjæres ned. Nå sammenlignes forslagene for neste år i hovedsak med langtidsbudsjettet for 2018, vedtatt i desember 2016.

I mellomtiden er erfaringen at langtidsbudsjettet ofte viser seg å ikke la se gjennomføre. Oversiktene er så tunge å forstå at det er et demokratiproblem.

Det er ikke bare drevne kommunepolitikere som skal forstå dette, innholdet bør være lett tilgjengelig for interesserte innbyggere.

Noen utviklingstrekk er likevel tydelige. Mye skal spares på å bygge store institusjoner for utviklingshemmede, syke, barnehager og skoler.

Vi tror ikke dette gir forventede besparelser, men enda mer alvorlig er det at dette vil gi et dårligere tilbud med mindre nærhet mellom brukere og ansatte, i sum et dårligere tilbud for kommunens innbyggere.

Denne utviklingen reageres det allerede negativt på. Det fortalte en gruppe foreldre til utviklingshemmede i et innlegg i Budstikka 7. oktober.

Det samme sa mange av beboerne på Kolsås sykehjem da de ble trillet ut fra en velfungerende institusjon. En erstatning for dette sykehjemmet kommer først i 2020, enda behovet øker også i 2018. Sykehjemmet burde ikke vært lagt ned.

Større enheter er den viktigste grunnen til de uvanlig store investeringene som Rådmannen foreslår i 2018. Riktignok øker folketallet raskt, men en utvikling mot større enheter synes å være en selvstendig drivkraft.

Håper er at det skal gi reduserte driftsutgifter. Mer moderne teknologi øker også investeringen, altså ikke fordi noe blir bedre, men fordi driften blir billigere.

En del tjenesteområder får bare litt mindre penger, uten nærmere begrunnelse. Det gjelder for eksempel den kommunale helsetjenesten, bibliotekene, spesialundervisningen på skolene og sosialhjelp til livsopphold.

Dette er ikke store summer, forslagene er en blanding av sparingsoptimisme og smålighet.

Heldigvis finnes det også noen positive forslag. Et eksempel er at Fontenehuset er kommet på budsjettet uten at det gamle og lignende Villa Walle er foreslått redusert.

Nå står det altså på trykk at Bærum kommune har en god økonomi. Politikerne bør derfor kunne boltre seg med gode forslag under budsjettbehandlingen 10. desember.

Netto driftsoverskudd er satt til hele 491 millioner kroner. Som vanlig regner Rådmannen med at halvparten av investeringene kan betales av kommunens kasse, noe som illustrerer den gode økonomien.

I tillegg kommer at kommunen normalt har høyere overskudd enn budsjettet. I 2016 var egenkapitalen hele 64 prosent, og i 2014 fantastiske 77 prosent.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Så her er mye penger, noe som burde brukes til et bedre tilbud for befolkningen enn det handlingsprogrammet legger opp til.