Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Stakkars Sandviksbukta

Kadettangen har allerede fått en utfylling. Nå planlegges en ny halvøy ved Lakseberget. – Stakkars våre barnebarn som får stadig mindre vann boltre seg i, skriver innsenderen.

Kadettangen har allerede fått en utfylling. Nå planlegges en ny halvøy ved Lakseberget. – Stakkars våre barnebarn som får stadig mindre vann boltre seg i, skriver innsenderen.

Gjennom mange år har vi kastet på sjøen det vi ikke har bruk for. 

Indirekte gjennom avrenning fra søppeldynger, fra jordbruk og fra gater og båtplasser. Direkte ved alt vi har kastet over bord fra båtene våre: flasker, plast, papir og septik. 

Noen har også kvittet seg med stjålne sykler og biler. Og veivesenet har tippet vinterens saltholdige snø over bryggekanten. Resultatet er langt på vei en død fjord, tom for liv.

Nå har Bærum kommune funnet enda et bruksområde for fjorden vår. De vil dumpe millioner av tonn med stein i den lille Sandviksbukta. I første omgang mellom 600.000 og en million tonn, men dette er bare 5 prosent av all den steinen som kommer fra alle vei-, bane- og tunnelanleggene fremover. Ikke noe problem for kommunen, bare hiv det på sjøen!

I dag burde vi være kommet lenger. Og på flere områder er vi det. Urenset kloakk går ikke rett i sjøen, den blir renset på Veas. Ildsjeler og foreninger kappes om å rydde elver, sjøbunn og strender for skrot og søppel. 

Følgen er at badevannet ser rent ut, det er bare å hoppe uti. Likevel er det dødt i sjøen og på sjøbunnen. Fisk, skjell og tang forsvinner. Mange ansvarlige instanser forsøker å finne svar på mysteriet og hva vi kan gjøre med det. Men Bærum kommune fornekter tydeligvis problemet.

Hundretusener av mennesker bor og trives rundt vår herlige Oslofjord og mellom øyene i Bærum. En av grunnene til at vi trives så godt i Bærum er nærheten til fjorden og marka.

Hvilken rett har kommunale myndigheter og vi andre til å redusere fremtidige generasjoners muligheter til det samme? Det er jo det vi gjør når vi fyller igjen den lille Sandviksbukta med stein som blir liggende til evig tid. Det begynte med Kadettangen, og resultatet ble jo bra. Da prøver vi en gang til.

Stakkars Sandviksbukta! Og stakkars våre barnebarn som får stadig mindre vann boltre seg i.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.