Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Stabæks nedrykk – en varslet katastrofe

– Etter å ha brukt over 30 spillere i år er det vel lov å spørre, hva skjer hos sportslig ledelse? Hva med de kvalitetsspillerne som skulle erstatte og sørge for å fylle hull etter salgene? spør innsenderen. Her da nedrykket var klart etter siste serierunde borte mot Odd i Skien.

– Etter å ha brukt over 30 spillere i år er det vel lov å spørre, hva skjer hos sportslig ledelse? Hva med de kvalitetsspillerne som skulle erstatte og sørge for å fylle hull etter salgene? spør innsenderen. Her da nedrykket var klart etter siste serierunde borte mot Odd i Skien.

Foto: TRINE JØDAL

Stabæks styreleder lover en grundig evaluering etter årets sesong. Hvordan komme i en situasjon hvor klubben neste år spiller i 1. divisjon?

Jeg har stor respekt for klubbens arbeid med å komme seg ut av en økonomisk hengemyr der konkurs for noen år siden bare var timer unna. Men vil også komme med et innspill. Det er ubehagelig? Likevel vil jeg være bånn ærlig. Venner gir ærlige meninger.

Stabæks fremganger ble basert på akademisatsingen der klubben var av de beste. Resultatet av dette og noen bra spillerkjøp bidro til spillersalg i millionklassen. Dette måtte til for å drifte en klubb med landets dårligste stadion og fasiliteter for øvrig.

Franck Boli, Tobias Børkeeiet, John Hou Sæther, Ohi Omoijuanfo, Ronald Hernandez, Ola Brynhildsen, Andreas Hanche-Olsen, Hugo Vetlesen og Kristoffer Askildsen. Salgene i 2020 var verdt over 50 millioner kroner. I perioden 2016–2020 forsvant 72 spillere fra Stabæk.

Salgene fortsatte i år. Emil Bohinen til CSKA Moskva og Antonio Nusa til Club Brugge ga nye 50 millioner på konto.

Vi som følger klubben fra utsiden, har spurt oss, hva skjedde med erstatningen av spillerne? Hvor var kvaliteten til de som kom?

Etter å ha brukt over 30 spillere i år er det vel lov å spørre, hva skjer hos sportslig ledelse? Hva med de kvalitetsspillerne som skulle erstatte og sørge for å fylle hull etter salgene?

Ottar Samuelsen var en av de åtte som en novemberkveld i 1990 var samlet i en kjeller i Parkveien i Oslo hos reklamebyrået JBR og bestemte at Stabæk skulle bli en toppklubb gjennom satsingen «Ullevaal '95».

Ottar Samuelsen var en av de åtte som en novemberkveld i 1990 var samlet i en kjeller i Parkveien i Oslo hos reklamebyrået JBR og bestemte at Stabæk skulle bli en toppklubb gjennom satsingen «Ullevaal '95».

Foto: KARL BRAANAAS

Nedrykket har vel smertefullt bevist at kjøpene og lånene ikke har holdt. Etter min mening er det få som har bidratt til å heve laget. Bortsett fra Wangberg og Haugen.

Det andre vi ser, som har sett samtlige kamper i år, også treningskampene, er at det virker som vi har et altfor dårlig treningsgrunnlag. Er alle skadene en konsekvens av at man etter hvert måtte øke treningsdosene?

Gustav Valsvik sa da han forsvant at det var altfor dårlige treninger og altfor dårlige kampplaner og kampgjennomganger. Dette var før Kjønøs tid. Etter min mening har han hatt en umulig situasjon. Likevel melder Wangberg ved nedrykket om fortsatt dårlig kvalitet på treningene og kulturproblemer.

Gikk man i en klassisk hybrisfelle med suksessen på spillersalgsfronten? Trodde man at spillergruppen ville prestere uansett? Vi så at spillergruppen manglet kvalitet, og det sportslig apparat hverken greide eller hadde evne til å skape en kultur som kunne kompensere for manglene.

Årets prestasjoner har gjort noe med entusiasmen rundt klubben, selv om Stabæk support i Skien nok en gang beviste at de er i eliteserien. Bare gjennom tydelige og tøffe grep kan Stabæk gjenvinne troen og tilliten. Det er vanskelig. Første gang klubben rykket ned var det stor entusiasme for et raskt opprykk. Hva skjer nå?

Utfordringen klubben står overfor er formidabel. Hva skjedde med annerledeslaget? Når gikk man fra blått til grått?

Jeg håper på en langsiktig plan for sportslig og kulturell utvikling av en av landets fineste klubber. En plan som kommuniseres på en helt annen måte enn hvordan klubben nå er til stede

Det må tegnes et troverdig kart for hvordan klubben raskt skal rykke opp, med et fundament, en nytenking og en filosofi som øker sjansen for at vi blir i toppen over tid.

Jeg ønsker at styre og stell skal se seg i speilet. Og spørre seg «Hva brast så høyt»?

Neste år blir etter en skjebnesesong. Historien er full av klubber som strever og ikke klarer å komme tilbake.

Gal som jeg er ser jeg likevel frem til nye sesonger. Alltid. Uansett.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.