Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Språkutfordring i helsevesenet

FÅR STØTTE: - Etter min mening er det fire tapende parter hvis vi ikke stiller høyere krav til språkkompetanse før ansettelse i helse- og omsorgssektoren, skriver innsenderen i debatten som ble startet av Torbjørn Espelien fra Bærum Frp.

Jeg har fulgt debatten mellom Torbjørn Espelien og Wenche Steen om språkkompetanse i helse- og omsorgssektoren.

Som tidligere pårørende til en pleietrengende far har jeg synspunkter i saken.

Les også: Norskkrav til ansatte i Bærum

Les også: Espelien bommer om språk

Les også: Språkkrav for ansatte

Min far bodde i Oslo, bydel Vestre Aker. Han var i de siste årene av sitt liv mottager av hjemmesykepleie og hadde også flere korte opphold på sykehus og sykehjem.

Han var ved «sine fulle fem», men var i perioder deprimert på grunn av sviktende helse og mye smerter.

Han hadde besøk av hjemmesykepleien daglig og i perioder opptil fire-fem ganger om dagen.

Jeg ønsker ikke fremme negativ kritikk av hjemmesykepleien. Det var imidlertid en kommentar som gikk igjen når jeg var innom han på vei hjem fra jobb.

Veldig ofte når han hadde hatt besøk av fremmedspråklige sykepleiere sa han, «han/hun var veldig hyggelig, men jeg forsto ikke hva de sa».

Det var ikke bare det at han ikke forsto dem. De forsto heller ikke alltid ham.

Denne manglende kommunikasjon var et mulig hinder for å fange opp hans behov og ikke minst sinnsstemning.

Etter min mening er det fire tapende parter hvis vi ikke stiller høyere krav til språkkompetanse før ansettelse i helse- og omsorgssektoren.

Først og fremst pasientene som mottar en mindreverdig tjeneste på grunn av manglende kommunikasjon.

Deretter de pårørende som blir usikre på om deres nærmeste får den behandlingen de trenger.

Så er det ledere og kollegaer som ikke alltid kan være sikre på om internkommunikasjonen er god nok.

Det vil også være vanskelig for de språksvake som sikkert opplever det som frustrerende å ha vanskeligheter med å forstå/gjøre seg forstått i jobbsammenheng.

Som nevnt er denne situasjonen hentet fra Oslo som ifølge avisinnlegget stiller høyere krav til språkkompetanse enn Bærum.

Det er trist at Bærum ser seg fornøyd med et nivå som vil være lavere enn min beskrivelse av utfordringer i kommunikasjonen.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Til slutt: Jeg opplever det som usaklig og lett provoserende når rasisme og innvandringsfiendtlighet trekkes inn som motiv for å skjerpe kravene til språkkompetanse før ansettelse av helsepersonell. Dette handler om pasientsikkerhet.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.