Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Språkkrav for ansatte

KRITISK: – Beklager, men jeg ble sjokkert over holdningene til velferdsdirektør Nilsen overfor våre beboere og pasienter innen pleie og omsorg, skriver Bærum Frps kommunestyrerepresentant Torbjørn Espelien om kommunaldirektør velferd i Bærum kommune, Kristin Nilsen.

Strengere. Frp fremmet i hovedutvalg for bistand og omsorg i Bærum forslag om strengere språkkrav for alle nyansatte som arbeider direkte med pasienter og for ledere i pleie og omsorg.

Vi var det eneste partiet som stemte for dette forslaget.

For Fremskrittspartiet er det en selvfølge at våre beboere og pasienter skal bli møtt av ansatte som behersker skriftlig og muntlig norsk, slik at vi ikke skaper misforståelser eller farlige situasjoner.

Jeg hadde trodd at våre brukeres velferd ville komme foran en misforstått integreringspolitikk, også for de andre politiske partiene i utvalget.

Alle er enig i at flyktninger skal komme ut i arbeid, men det vil ikke si at de skal kunne få alle typer arbeid bare for å komme seg i jobb når det går på bekostning av verdighet og trygghet for våre pasienter.

På konkret spørsmål fra hovedutvalget redegjorde kommunalsjef for pleie og omsorg i møtet 14.11.2018 for dagens situasjon, svaret gjengis noe forkortet:

– Det er veldig viktig for pasientene våre at de ansatte er gode nok i norsk, både skriftlig og muntlig. Sykepleiere, vernepleiere og ledere er de som har kontakt med leger og sykehus, og det er veldig viktig at de er gode nok i skriftlig og muntlig norsk. Vi har utfordringer i dag i mange av tjenestene våre med allerede ansatte medarbeidere som ikke klarer norskprøvene. Dette er en utfordring i tjenestene våre.

Velferdsdirektør Nilsen ba om ordet og kom med følgende supplerende opplysninger, også noe forkortet:

– Det er mange hensyn å ta, og hvis man ser på introduksjonsordningen og hva flyktningene trenger i et inkluderingsperspektiv, så er det ofte gjennom arbeid man lærer språk, så det er også et dilemma, så jeg ble bedt om å belyse begge sider her. Det er ivaretatt gjennom praksisplasser, men det er gjennom arbeid man lærer språk, og det å komme raskt i arbeid bidrar til raskt å få norskkunnskaper.

Beklager, men jeg ble sjokkert over holdningene til velferdsdirektør Nilsen overfor våre beboere og pasienter innen pleie og omsorg.

Over 80 prosent av våre beboere på sykehjemmene har kognitiv svikt og sviktende språk, og mange har i tillegg dårlig hørsel.

Når flere av våre ansatte ikke har gode nok norskkunnskaper til å føre en samtale, og har så mangelfulle norskkunnskaper at det kan oppstå misforståelse ved kontakt med lege og legevakt, er det total mangel på ydmykhet og respekt for våre tjenestemottagere å bruke integreringsargumentet for å lære norsk.

Arbeiderpartiet ved Parvizian redegjorde for Arbeiderpartiets syn på forslaget om strengere norskkunnskaper for nyansettelser innen pleie og omsorg. Ap mener at språkkrav kan være ekskluderende, og det er viktig at man kommer seg i jobb raskest mulig. Videre ble det sagt at det er viktig for Arbeiderpartiet med flerspråklighet på en arbeidsplass.

Jeg blir sjokkert over både Arbeiderpartiets og kommunaldirektør Nilsens holdninger vedrørende hvem vi faktisk først og fremst skal ivareta.

Fremskrittspartiet mener vi må trygge våre pasienter og beboere på institusjoner og omsorgsboliger, slik at de har ansatte rundt seg som kan godt nok norsk til å håndtere en krise eller sykdom.

Våre sykehjem og boliger er et hjem og er ikke en læringsarena for ansatte for å tilegne seg norskkunnskaper, slik at de over tid kan føre en normal samtale med pasienter og beboere.

Ansatte skal kunne videreformidle informasjon på en sikker og korrekt måte til leger, sykehus og andre instanser.

Oslo kommune har innført de samme språkkravene som samtlige andre partier stemte ned i hovedutvalget, og dermed ivaretar Oslo sine innbyggerne bedre enn det Bærum kommune gjør, innen pleie og omsorg.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Det kan vi takke samtlige andre partier for, og et hensyn til inkludering som veide tyngst i denne debatten for velferdsdirektør Nilsen.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.