Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Små og store skoler

TRUET: – Kan vi se for oss en rehabilitering av Hosletoppen (bildet) og en utbygging av Bryn skole, hvor mest mulig av den gamle betongen får stå? spør innsenderen.

Rådmannens planer for nye skolebygg bør vekke interesse, både blant foreldre, lærere og politikere.

Noen er spent på om skolen de sogner til eller arbeider ved skal rehabiliteres, rives eller bygges om.

Les også: Bærum trenger ingen skoleslakt

Les også: Større skoler i Bærum

Les også: Fem skoler i Bærum kan bli lagt ned

Vi skal bli flere mennesker i Bærum, og skoleplass behøves til de økende barnekullene.

Noen steder vil det riktignok bli noe færre elever, og da har rådmannen foreslått sammenslåing med naboskolen, slik det er blitt vedtatt med Bærums Verk og Lesterud, som nå blir Anna Krefting skole.

Alle synes det er greit å ha en nærskole, ikke minst for barnetrinnet.

Vi får et forhold til institusjonen, enten det er skolegården, musikkorpsets øvingslokale, foreldremøtene eller 17. mai-arrangement.

Kanskje liker vi særlig godt at barna kan gå trygt alene de 500 meterne.

I MDG synes vi ikke det opplagt at kommunen alltid skal velge store enheter i tiden fremover.

Vi ser at det kan være både kroner og areal å spare ved å bygge stort, men vi er av den oppfatning at det også har verdi med nærhet til skolen.

Som rådmannen påpeker, er det lite forskningsbelegg for å si at store skoler gir bedre resultater.

På ungdomsskolen, hvor det er ønskelig med stor variasjon i spisskompetansen i lærerstaben, ser vi at store enheter har en fordel. En stor skole kan lettere tilby flere valgfag.

I en sammenligning av svarene i elevundersøkelsene fra små og store skoler viser det seg at det er liten forskjell.

I flere av svarene er forskjellen i de store skolenes favør, med unntak av et viktig tema: «Vi gjør narr ved feil i klassen».

Forskjellen er ikke veldig stor, men det er altså flere elever ved de store skolene som melder at de blir gjort narr av.

Ikke et grunnsolid forskningsresultat, akkurat, men likevel verd å ha med seg i vurderingen.

Rådmannen påpeker nettopp at det trengs mer forskning på dette området. I andre land er det mye store skoler som bør studeres hva sosialt miljø angår.

Et tema rådmannen ikke ser ut til å drøfte i Skolebehovsanalysen, er den miljø- og klimamessige kostnaden ved å rive en betongbygning for å bygge en ny.

Ved flere av de eldre skolebyggene i Bærum har man vurdert det til at kvaliteten i betongkonstruksjonen er så dårlig at det ikke er tjenlig å beholde den.

Slikt er vanskelig å vurdere for en politiker, men det bekymrer oss likevel at kommunens administrasjon ikke holder dette temaet tydelig frem.

I kommunens klimastrategi kommer det jo klart frem at en stor del av CO2-utslippene er fra bygg. Et bygg som får stå lenge slipper altså ut mindre enn et som rives og bygges opp igjen hvert førtiende år.

Sementproduksjon, anleggsvirksomhet og materialer generelt er en belastning. Vi kan ikke helt unngå denne belastningen, men må prøve å unngå det der det er mulig.

Kan vi se for oss en rehabilitering av Hosletoppen og en utbygging av Bryn skole, hvor mest mulig av den gamle betongen får stå?

Det berømte Powerhouse på Kjørbo er klimamessig i særklasse i Bærum. Årsaken er delvis at det er et gammelt bygg som er rehabilitert og har fått moderne tekniske energiløsninger. Det er kanskje mulig på Bryn og Hosletoppen?

Gangavstand for småskolebarna som i dag går på Hammerbakken, er ikke lang og blir heller ikke veldig lang om de må starte allerede fra 1. klasse på Bryn (i dag går elevene fra Løkenhavna fra 1. til 4. på Hammerbakken).

At arealet på Hammerbakken kan frigis til et annet formål enn skole, er gunstig.

1.000 elever på ny skole på Bekkestua? Vel, jeg har tidligere sitert rektor på Hosletoppen, Peder Gjedrem, som i Budstikka hevdet at det ikke var så vanskelig å få gode skoleresultater når man holdt til i et ressurssterkt område og skolen var liten.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Ikke akkurat grundig forskning dette heller, men likevel verd å ta med seg i vurderingen.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler