Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Skolestreik for klimaet

Artikkelforfatter: Jeg vil ikke bli husket som en av dem som stoppet dem, skriver lærer Bjørn Sigurd Hjetland.FOTO: JOAKIM S. Enger

Det er en ny tidsæra som gryr der ute.

Det startet med at en jente satte seg utenfor det svenske folketinget en fredag med en plakat. På plakaten sto det «Skolstrejk för klimatet».

Fredag 15. mars var langt mer enn hundre tusen barn og unge i gatene i 1200 byer, i 90 land. Fredag 22. mars planlegges det en nasjonal klimastreik.

Les lærerkollega Christian Bredal: Hvem husker den ene timen ugyldig fravær?

Hvordan skal skolene forholde seg til dette? Skoleeiere landet rundt er tydelige på at de ikke godtar at barn og unge streiker for klimaet. Fylkeskommune etter fylkeskommune beordrer sine skoleledere til å sette ugyldig fravær på elevene som skal aksjonere på fredag og det samme gjør skolesjefene i kommunene våre. Våre skoleledere er derimot mer delt i sine synspunkter.

For meg blir det som å stikke hodet i sanden. Vi som er i skolen har et særskilt ansvar for å lære barn og unge om demokratiske rettigheter og plikter, om miljø og klima. Vi skal lære dem spillereglene i arbeidslivet, om samarbeid og om kritisk tekning.

Jeg spør meg selv om vi møter de engasjerte barna og ungdommen på riktig måte når vi nå stikker kjepper i hjulene for engasjementet deres. Vi skal vokte oss vel for å ta fra dem dette engasjementet, vi kan ikke utdanne en hel generasjon til å bli desillusjonerte sofavelgere.

«There’s no such thing as a free lunch», heter det. Mange voksne mener barn og ungdom bare har godt av å møte litt motstand her. De kan ikke regne med å være borte fra skolen uten at det får konsekvenser. Jeg er ikke blant dem som tenker slik.

Les også: Vi støtter ungdommen i klimastreiken

Jeg tenker barn og unge har behov for å lære litt om verden ved å være en del av den. Ingen jeg kjenner har lært å sykle i et klasserom. Jeg tror heller ikke barn og ungdom lærer nok om demokrati, samarbeid og kritisk tenkning mens de sitter i et klasserom og ser ungdom verden rundt ta til gatene for klimaet.

Dette er et rop fra dem som ikke har en stemme i valgene våre og dermed ikke har en arena der de kan påvirke politikken som blir ført. Som lærer er det mitt ansvar å tilrettelegge for god læring rundt demokrati, samarbeid og kritisk tenkning, som pappa har jeg allerede fulgt min egen datter til markering utenfor Stortinget.

Jeg stilte meg spørsmålet om jeg ville bli husket som en av dem som stoppet dem. Svaret mitt var nei, hva er ditt svar?


Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.