Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Skoler eller prøvekaniner?

Leder Bjørn Sigurd Hjetland og nestleder Jane Lomax i Utdanningsforbundet Bærum er svært kritiske til det nye datasystemet i de videregående skolene.

FOTO: PRIVAT

Tross advarsler har fylkeskommunen innført et alt for dårlig datasystem for de videregående skolene.

Akershus fylkeskommune valgte å rulle ut et uferdig datasystem i alle sine videregående skoler. Dette er så dårlig at elevene må lage egne løsninger for å få oversikt over timeplanen.

I Budstikka 15.okt kan vi lese at en driftig 17-åring fra Valler videregående skole har laget en app som gjør det mulig for elevene å forholde seg til en timeplan. All ros til ungdom som viser initiativ og datatekniske evner. Han har sett et behov hos elevene og laget en løsning som mange elever har tatt i bruk. Men ærlig talt, er det sånn vi vil ha det?

Frustrerte elever har tatt i bruk appen fordi de opplever at systemet som nå brukes på skolene i Akershus ikke fungerer som det skal. Den opplevelsen er de ikke alene om.

Vi undrer oss over hvorfor entydige råd fra pilotskolene ikke blir vektlagt

Lærere i videregående skoler i Bærum er frustrerte etter innføring av det nye skoleadministrative systemet Visma InSchools (VIS). Systemet som skulle lette hverdagen for lærere, skoleledere og ikke minst elever, var langt fra klar til bruk. Men likevel er det innført i alle de videregående skolene i Akershus.

Systemet ble prøvd ut i to pilotskoler i fjor, og tilbakemeldingen var klar. VIS hadde altfor mange feil og det ble tydelig advart mot innføring fra skolestart 2019. Tross advarselen, valgte fylkeskommunen å ta systemet i bruk.

Allerede ved skolestart ble det oppdaget store problemer med tilgang til timeplanen, med registrering av kontaktinformasjon, ved registrering av fravær og utsending av varsler. Feil har vært rapportert inn fortløpende. Sist vi ble oppdatert var det i overkant av 1600 avvik. Ved oppdateringer har det oppstått nye feil. Lærere har fått beskjed om å holde et skyggeregnskap på fravær. Dette er ikke holdbart.

VIS koster skattebetalerne mye penger. I tillegg til de millionene som allerede er brukt for å kjøpe inn systemet er det nå bevilget 3,6 millioner i ekstramidler til skolene. Det skulle kompensere for det store ekstraarbeidet dette har forårsaket, men er ikke i nærheten av nok.

Vi undrer oss over hvorfor entydige råd fra pilotskolene ikke blir vektlagt. Vi undrer oss over at innføringen av systemet ikke har vært drøftet og risikovurdert i forkant. En investering i 500-millionersklassen bør ikke gjøres uten omfattende piloteringer, rapportering og risikovurderinger før igangsetting. Erfaringer fra Akershus tilsier at VIS er langt fra klart til å rulles ut i hele landet, og andre fylker frarådes på det sterkeste å ta det i bruk kommende skoleår.

Vi tør ikke spekulere i hvor mange timer som blir kastet bort som følge av dette kaoset. Vi tør heller ikke tenke på hvilke følger dette vil få for en allerede omdiskutert fraværsgrense. Det vi derimot vet, er at lærere og skoleledere er lei dette kaoset og ønsker mest av alt å få lov til å gjøre jobben sin. Hvis fylkeskommunen hadde gjort forarbeidet godt nok, hadde vi fått tid til det. Nå er det på tide at politikerne ser hva som skjer og melder seg på i debatten om dette er fornuftig bruk av tid og penger.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.