Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Skolebibliotekaren som bokpusher og samarbeidspartner

– Jeg undrer meg over at det er vedtatt kutt som betyr en halvering av stillingen og dermed halvering av samarbeid med elever, lærere og foreldre, skriver skolebibliotekar Ulla Faarup.

– Jeg undrer meg over at det er vedtatt kutt som betyr en halvering av stillingen og dermed halvering av samarbeid med elever, lærere og foreldre, skriver skolebibliotekar Ulla Faarup.

Foto: KNUT BJERKE

Jeg har vært skolebibliotekar i Bærum i snart 12 år, men skriver dette som privatperson. 

Når jeg går tur med hunden min, så tenker jeg på de fine opplevelsene og samarbeid med elevene. 

Det er jenta på 14 år som kommer dansende inn på biblioteket og takker og jubler over at hun nå endelig har klart å lese sin første bok. 

Det er gutta på 7. trinn som for lengst har lest alt jeg har av bøker om 2. verdenskrig og bare vil ha flere bøker. 

Det er jentene på 3. og 4. trinn som sluker alt om feer, kjærlighet og hester. 

Det er jentene på 6. trinn som titter i hyllene og samtaler om litt av hvert og konkluderer med at bibliotektimen er det beste som skjer på skolen. 

Og det er jenta i 2. klasse som avslutter et klassebesøk med å snu seg rundt og si: «Ulla – du er den beste bibliotekaren som finnes!».

På min luftetur tenker jeg også på skolebibliotekaren som en viktig samarbeidspartner for lærere. 

Jeg tenker på læreren som kommer innom og akutt trenger en høytlesningsbok for 6. trinn. I all hast foreslår jeg en nynorsk bok fra 2021 med tema utenforskap, fotball og homofili. Læreren melder tilbake at den traff blink. 

Jeg tenker på assistenten som jeg forer med bøker som kan være samtaleåpner for den tause eleven. 

Jeg tenker også på læreren som bruker bibliotektimen til observasjon av klassen: Elevene er nå i et rom som ikke ligner på klasserommet, og skolebibliotekaren er den som styrer aktivitetene.

Plutselig oppdager en elev en fengende bok, og andre elever som han ikke vanligvis prater med, blir nysgjerrige, og så sitter plutselig en ny liten konstellasjon av barn og prater sammen og finner ut at de har noe til felles. 

Andre ganger ordner jeg bokkasser til ulike klasser og prosjekter, og jeg foreslår arbeidsmetoder til ulike bøker og bistår lærere med løsninger på ulike problemstillinger.

Jeg opplever et tett og godt samarbeid med lærere.

I tillegg har jeg samarbeidet med foreldre om å finne bøker til den enkelte elev for å fremme leselyst, stimulere norskopplæring eller finne bøker som treffer lesenivået. 

Jeg har også fått hjelp av elever som i en periode trenger en litt annerledes skoledag eller har behov for mestringsfølelse i en trøblete periode. Jeg tenker med smil på hyggelige e-poster og presang fra foreldre som har satt stor pris på at jeg har vært der for deres barn.

Når jeg går tur med hunden min og tenker på alt dette, så undrer jeg meg over at det er vedtatt kutt som betyr en halvering av stillingen og dermed halvering av samarbeid med elever, lærere og foreldre. 

Mange omtaler skolebiblioteket som hjertet i skolen, men det er kanskje litt halvhjertet nå?

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.