De minste barna er knapt 5,5 år når de starter i 1. klasse. Det er på høy tid å tenke nytt omkring dette, og endelig har debatten kommet i gang.

Les også: Dårlig styring av Bærumsskolen

Les også: Marie (5) fikk råd av storesøster

Det er store individuelle forskjeller i hvordan barn utvikler seg. Likevel skal alle behandles likt og etter en lineær forståelse av utviklingen.

Det er ikke bare barnets modenhet for skolen som dette dreier seg om. Forskere varsler om lærevegring og manglende kreativitet som følge av tidlig skoletrening. Trivsel er helt avgjørende for effektiv læring. Overdrevent fokus på målstyring fra 1. klasse kan gjøre barn til skoletapere før de fyller 7 år.

Begrunnelsen for innføring av tidlig skolestart var dels å avhjelpe barnehagekøene, dels økonomisk, basert på en premiss fra næringsliv og politikere om at barn lærer mer om de starter tidligere.

Som Gudmund Hernes skrev i Morgenbladet 14. juni: Det vesentlige spørsmålet under evalueringen bør være: Hva skjer når skolereformer drives frem av politisk/ideologisk og samfunnsøkonomisk tenkning på bekostning av faglig forskning, praksiserfaring og pedagogisk kunnskap?

Skal vi betrakte barna som fremtidige produksjonsmidler for næringslivet og lydige samfunnsborgere, eller skal vi hjelpe dem frem til å bli hele mennesker med nysgjerrighet, lærelyst og egen dømmekraft, også etter 13 år med skole? Svaret burde være opplagt.

Venstre vil at det skal være mer fleksibilitet rundt skolestart enn dagens praksis og større valgfrihet for foreldrene.

Kommunene må få rom til å prøve ut ulike modeller rundt skolestart. Nye Asker kommune har store muligheter til å finne nye veier på dette området.

Her er det mye å hente fra kommunens to Steinerskoler som har drevet i over 30 år. Steinerskolen i Asker har et opplegg for 1. klasse som er langt mer basert på lek og bevegelse enn den offentlige skolen.

Steinerskolen i Hurum har beholdt 1. klasse som en egen gruppe i barnehagen. Begge skoler løfter barna gradvis inn i et mer skolepreget løp gjennom 2. og 3. klasse og har svært god erfaring med det.

Venstre vil at foreldrene i større utstrekning kan velge utsatt skolestart. For foreldre kan det imidlertid være et vanskelig valg å la barnet vente et år. Økonomiske hensyn kan også veie tungt, slik at barn som hadde trengt utsatt skolestart, ikke får det.

Opptak to ganger i året kan være en løsning for de barna som trenger mer tid i barnehagen. Andre tilpassede løsninger må også vurderes.

Utsatt skolestart er ikke tilstrekkelig dersom innholdet i småskolen ikke endres. Lek og bevegelse er helt avgjørende for barnas utvikling, også etter fylte 6 år.

Det er mer enn nok forskning som understreker hvor viktig lek og bevegelse er for utvikling av kognitive funksjoner og for trivsel.

Leken er barnas «arbeid». Trivsel er avgjørende for læring. Til tross for dette har småskolen blitt tavlelæring, og barna trenes til å sitte i ro fra 1. klasse.

Frileken er kraftig undervurdert og erstattet av pedagogisk styrt lek. Kravene til måloppnåelse må erstattes av en forståelse av lekens betydning for barns utvikling og trivsel.

Da 97-reformen ble innført, var det rom for å ha barnehagepedagoger i de fire første klassetrinn, for lekens skyld. Dette er fjernet underveis.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Venstre vil arbeide for en skole der trivselen står i høysetet, med tillit mellom hjem og skole.