Debattvegrende skolepolitikere

Digitalisering: – Bærumsskolens elever har ikke godt av å få enda mer skjermbruk hjemme og i klasserommene (for eksempel ved innføring av elektroniske lærebøker), slik politikerne ivrer for, skriver Ole Jørgen Anfindsen.

Digitalisering: – Bærumsskolens elever har ikke godt av å få enda mer skjermbruk hjemme og i klasserommene (for eksempel ved innføring av elektroniske lærebøker), slik politikerne ivrer for, skriver Ole Jørgen Anfindsen. Foto:

Av

De siste månedene har det vært en viss debatt om Bærumsskolens digitaliseringsstrategi.

DEL

MeningerDet vil si, politikernes debattvilje har hittil vært temmelig halvhjertet.

Seks medlemmer av hovedutvalg for barn og unge i Bærum (fra H, Ap, Frp, V, KrF og MDG) hadde 20. desember innlegget Læring i det 21. århundre i Budstikka.

Innholdet er, i stil med den svulstige tittelen, preget av store ord og svak faglig forankring.

Ja, innlegget er så arrogant, og så blottet for vilje til å lytte, at det gir assosiasjoner til Thomas Sowells klassiske bok «The Vision of the Anointed: Self-Congratulation as a Basis for Social Policy».

Det vi har fått, er ikke et saklig svar på den kritikken som har vært fremmet, men billig og sammenrasket propaganda fra politikere som ser ut til å ha trukket konklusjonene på forhånd og foretrekker å bli værende i sitt eget ekkokammer.

Til alt overmål skriver de: «Kildekritikk og kritisk tenkning blir stadig viktigere og må øves på og være en del av læringen og den digitale dannelsen.»

Les også: Distraksjonsverktøyet i Bærumsskolen

Hovedutvalgets medlemmer bør se seg selv i speilet; hvis det er noe deres innlegg bærer preg av, så er det nettopp mangel på kildekritikk og kritisk tenkning.

De har tydeligvis forsømt å lese seg opp på faglitteratur som kunne ha hjulpet dem å se med et kritisk blikk på sine egne, overforenklede og slagordpregede «argumenter».

Og i stedet for å sørge for dyptpløyende og brede undersøkelser hos elever, foreldre og lærere tilknyttet Bærumsskolen, har de nøyd seg med grunne ditto hos et smalt utvalg fra nevnte grupper.

Dessuten har de forholdsvis ensidig valgt å lytte til folk fra IT-bransjen og andre kommersielle aktører; tilsynelatende et skoleeksempel på at man ikke skjønner hva kildekritikk og kritisk tenkning innebærer i praksis.

Les flere innlegg på budstikka.no/debatt

Kan det virkelig være unison og tverrpolitisk enighet i kommunestyret om noe slikt som dette?

Som forskningsjournalist Bjørn Vassnes skriver i sin kronikk «Datafaktaresistens» (Klassekampen, 20.04.2017):

«Her kommer det nye rapporter nesten hver uke om effekter på helse og på sosial og kognitiv utvikling. Budskapet fra disse er like entydig som når det gjelder skadevirkningene av tobakk og klimagasser. […] Men faktaresistente politikere snakker heller med dataselgere enn med folk som vet.»

Her er noen ferske eksempler på beslektede synspunkter fra andre fagfolk:

Professor Anne-Britt Gran skriver i sin kronikk «Ipad-eksperimentet» (Klassekampen, 2. februar): «Hvor kommer den fikse ideen fra, at digital teknologi skal trumfe all annen teknologi i klasserommet? […] Skolen bør gå minst to skritt tilbake.»

I sin kronikk «Smarttelefoner er ikke for barn» (NRK Ytring, 17. januar) skriver professor Einar Duenger Bøhn at «Smarttelefoner var moro i starten, men nå er de blitt en forbannelse. På tide å si stopp.»

NRK Dagsnytt 18 hadde 29. januar en interessant debatt om skjermbruk hos unge, mellom forsker Asle Toje og professor Arne Krokan. De to var (rimeligvis) uenige om en del ting, men begge var enige om viktigheten av at barn og unge ikke får for mange timer med skjermbruk per dag.

Les også: iPad i barne- og ungdomsskolen

Jeg tviler ikke på de gode intensjonene, og skal gjerne gå tilbake til en mer diplomatisk tone i fortsettelsen, men akkurat nå lurer jeg på hvor kraftig retorikk vi som engasjerer oss i disse spørsmålene, må benytte før kommunens politikere begynner å ta digitaliseringsproblemene på alvor.

Bærumsskolens elever har ikke godt av å få enda mer skjermbruk hjemme og i klasserommene (for eksempel ved innføring av elektroniske lærebøker), slik politikerne ivrer for.

Det er på høy tid med en pustepause, slik at vi på en ordentlig måte kan evaluere erfaringene så langt, for så å stake ut en mer bærekraftig kurs.

Det gjelder tusenvis av barns og ungdommers fremtid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags