Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Skaper unødig usikkerhet

– Ikke alle landets 2.000 gravplasser kan i dag tilby alle gravferdsskikker, men alle er livssynsåpne, og tro/livssyn skal ikke ha noen betydning for tilbudet som gis, skriver Øystein Dahle, fagdirektør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

– Ikke alle landets 2.000 gravplasser kan i dag tilby alle gravferdsskikker, men alle er livssynsåpne, og tro/livssyn skal ikke ha noen betydning for tilbudet som gis, skriver Øystein Dahle, fagdirektør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

FOTO: PRIVAT

Alle som bor i Norge, har krav på gratis og verdig gravlegging, uavhengig av om det er Kirken eller kommunen som forvalter gravplassen.

I anledning åpningen av Lilleøya gravlund på Fornebu har Marit Gåseidnes fra Human-Etisk Forbund (HEF) i Bærum et innlegg i Budstikka, der hun kommer med misvisende informasjon om det offentlige gravplasstilbudet. 

Hun understreker at Lilleøya er en helt livssynsåpen gravplass og at denne er et viktig skritt på vei mot likebehandling av tro og livssyn i Bærum. 

Ved å gi inntrykk av at andre gravplasser i Norge ikke er helt livssynsåpne, skaper Gåseidnes helt unødig usikkerhet om det offentlige gravplasstilbudet.

Gravplassloven fastslår at «Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn». Alle har krav på gratis og verdig gravlegging, og tilbudet skal legges til rette for å imøtekomme ulike livssyn og tradisjoner. 

Ikke alle landets 2.000 gravplasser kan i dag tilby alle gravferdsskikker, men alle er livssynsåpne, og tro/livssyn skal ikke ha noen betydning for tilbudet som gis.

Den norske kirke har ansvaret for den offentlige gravplassforvaltningen i alle kommuner unntatt fem. En av disse kommunene er Bærum, og her skjedde overføringen etter initiativ fra Kirken. 

Den norske kirke har ansvaret for den offentlige gravplassforvaltningen i alle kommuner unntatt fem. En av disse er Bærum.

Organiseringen er altså ikke drevet frem av en livssynspolitisk agenda, men er heller et uttrykk for gode samarbeidsforhold mellom kirke og kommune.

Hovedregelen om kirkelig gravplassansvar har blitt problematisert en rekke ganger, ikke minst av Human-Etisk Forbund. Imidlertid har Stortinget ved hver eneste korsvei bekreftet at Den norske kirke lokalt kan ivareta kravet om likebehandling og et livssynsåpent gravplasstilbud.

Det er heller ingenting som tyder på at norske kommuner er misfornøyde med dagens ordning.

Gåseidnes viser til at Human-Etisk Forbund ofte får spørsmålet «Hvor blir jeg gravlagt, hvis jeg ikke er medlem i kirken?», men hun unnlater å gi et klart og betryggende svar: 

De pårørende har et likeverdig og livssynsåpent tilbud i den kommunen avdøde var bosatt – uansett hvem som forvalter gravplassen. Jobb gjerne for en annen forvaltningsmodell for gravplasser, men ikke så tvil om Stortingets forutsetninger om et likeverdig tilbud.

Human-Etisk Forbunds representant opptrer direkte villedende når hun skriver at kommunen tilbyr gratis bruk av ti store kirker for liturgiske begravelsesseremonier. Det er Den norske kirke som prioriterer å gi et gratis tilbud om bruk av kirker og tilsatte til dette. 

Dette utgjør en vesentlig del av Den norske kirkes årlige driftsutgifter, som igjen er grunnlag for det offentlige tilskuddet Human-Etisk Forbund får per medlem.

Human-Etisk Forbund vil hverken eie eller leie seremonilokaler. Det er derfor noe utfordrende at Human-Etisk Forbund krever at kommunene stiller opp med gratis seremonilokaler, samtidig som de har mottatt millioner i offentlige tilskudd basert på hvor mye Den norske kirke bruker på drift og vedlikehold av sine kirker.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.